Over Skulen og fjørelangs tilbake til Flem (29.01.2022)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Jeg hadde vært på Skulen [492 m.o.h.] to ganger før, og jeg tror Dag hadde vært der tre ganger før, men ingen av oss hadde tidligere gått stien som går fjørelangs på nordsida av Flemsøya, der det ikke er noen vei; og det hadde vi lyst til å gjøre denne dagen. Vi kjørte ut til Flemsøya via Lepsøybrua og Haramsøytunnelen, parkerte rett ved informasjonsskiltet ved Skolvågen (se kart), og gikk derfra. Fra Flem fulgte vi Longvafjordvegen bare ca. 150 meter, til vi kom til en gard som kalles Knuttunet. Her tok vi til venstre, og fulgte en gårdsvei som krysset tunet, og deretter fortsatte oppover mot fjellsida ovenfor. Herfra går det så en skogsvei, som vi fulgte oppover langs sørsida av fjellryggen mellom Sakshamaren [162 m.o.h.] og Århammaren [152 m.o.h.]; til vi kom til Flemshalsen [110 m.o.h.], som er navnet på skaret, eller "sadelen" mellom Århammaren og Skulen.

© Atle Solholm

Fra Flemshalsen fulgte vi samme rute opp på Skulen [492 m.o.h.] som jeg har beskrevet to ganger tidligere; den ene gangen i forbindelse med at jeg og eldste sønn gikk dit opp, og den andre gangen i forbindelse med at jeg var der sammen med min kone og vår eldste datter [for link til turbeskrivelsene se her: Fjelltur til Skulen på Flemsøya med min sønn og her: Til Skulen med datter og hustru].

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Oppe på toppen av Skulen er det ei flott hytte, hvor man kan søke ly for vær og vind, men vi hadde begge studert hytta grundig i forbindelse med tidligere besøk, så denne dagen tok vi oss ikke tid til å stikke hodet innom. Men hytta er absolutt verdt et besøk for dem som ikke har vært her før, for innvendig har de et veldig flott opplegg med store fotomontasjer, hvor man kan gjenfinne alle fjellene man på en finværsdag kan se der oppe fra, og samtidig lese av hva de viktigste toppene heter (se panoramabilde fra innsida av hytta i denne turbeskrivelsen: Fjelltur til Skulen på Flemsøya med min sønn).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra toppen på Skulen skulle det egentlig være plenty med stier å velge i for å komme seg ned til Nogva. Vi valgte oss ut en sti som skulle gå langs skrenten mot nord, men i det øverste partiet, hvor stien egentlig så ut til fortsatt å være synlig, var den mange steder dekket av snø; og lengre nede var den så gjengrodd at den ikke var mulig å finne av den grunn. Stien var imidlertid inntegnet på kartet på Peakbook-app'en, så vi klarte å følgen den sånn nogenlunde ved å bruke Peakbook-app'en som en slags GPS. Nede igjen på ca. 200 høydemeter ble stien plutselig bedre synlig igjen, men her var det til gjengjeld nokså bratt og ulendt, og stien gikk gjennom skog og kratt; så helt enkelt var det ikke å ta seg fram her heller. Vi kom oss imidlertid etterhvert greit ned på Nogva, og der nede tok vi med én gang fatt på tilbaketuren til Flem via nordsida av øya.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

På Nogva tok vi fram matpakkene våre, og spiste mens vi fortsatte å gå. Første lille stykket går langs en grusvei, men så tar veien slutt, og det er bare en sti videre. Stien er stort sett flott opparbeidet, og lett å få øye på; og ellers var den jo fint rød-merket, så det var egentlig bare å følge rød-merkingen, så skulle alt gå greit. Vi greide nå uansett å miste stien et par ganger, men hver gang klarte vi også å hanke oss inn igjen uten å måtte snu og gå tilbake. Vi kom til slutt fram til et gammelt bruk akkurat ved Støhaugen og Støvågen; men husa så tomme ut, så jeg tror ikke det bor noen der permanent nå om dagen; antagelig fungerer husa som sommer- eller fritidsbolig for dem som eier dem (bilde #11). Fra Støvågen, eller Ura, som stedet også kalles; går det så en bilvei, riktignok bare en grusvei, tilbake til Flem (se kartet). Nå begynte det forøvrig å bli mørkt, men vi hadde begge med oss hodelykter i ryggsekkene våre; og med lykt på hodet, gikk det veldig fint å finne veien tilbake i mørket.

© Atle Solholm

© Atle Solholm