Til Syltefjellet i Valldalen (18.12.2021)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Denne turen var, i likhet med så mange andre, en tur min sønn foreslo at vi kunne ta. Han hadde gått deler av den tidligere en gang, og så hadde han tenkt ut at vi i tillegg til å gå over fjellet fra Sylte til Ytterlia, også kunne legge turen oppom toppen på Syltefjellet, også kalt Ytterlinakken. Vi kjørte inn til Valldalen, og parkerte nede ved småbåthavna, og begynte å gå derfra.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Første del av turen var langs den såkalte Olavsvegen (bilde #1). Fra Sylte, dvs. fra "Valldalen sentrum", er fjellsida såpass bratt, at det ikke går noen sti rett opp der. For å komme opp på utsiktspunktet Kamben [325 m.o.h.], eller opp på den knausen av Syltefjellet som kalles Klosterfjellet [382 m.o.h.]; går man derfor først ca. 1 km nordover langsetter Olavsvegen, før man tar av på en sti som går skarpt opp til høyre, og følger denne sørover igjen opp i høyden (se kart med GPS-tracking).

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Det var bart oppover fjellsida denne dagen, men det var ikke mange dagene siden det hadde vært snø her, og det hang istapper fra overhengende fjellknauser her og der. Langsetter stien kunne vi flere steder dessuten se at det hadde kommet isblokker seilende ned fjellsida, så vi satte opp farten der vi så det var is høyere oppe, slik at vi ikke skulle ha lenger transittid enn nødvendig på de mest utsatte stedene.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi kom til et sted der stien delte seg, og hvor det så ut til at stien til venstre fortsatte opp mot Klosterfjellet, mens den til høyre så ut til å gå nedover mot et eller annet utsiktspunkt. Vi tok den til høyre, og som gjettet viste den seg å føre ned til et fantastisk utsiktspunkt rett ovenfor Sylte (bilde #7), hvor vi fikk tatt noen fine bilder. Fra dette utsiktspunktet gikk vi ikke tilbake den veien vi var kommet ned, men siktet oss i stedet rett oppover fjellsida mot Klosterfjellet. Det ble noe lettere klyving for å komme opp der, men det tok likevel ikke lange tida før vi var oppe på Klosterfjellet. Utsiktspunktet vi nettopp hadde besøkt viste seg å hete Kamben (bilde #8), og ifølge kartet, kombinert med GPS-trackingen vår, ligger det ca. 325 m.o.h.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Like før vi kom til Ytterlia, tok vi av på en sti oppover til venstre, og fulgte denne opp på Syltefjellet. Denne stien var rød-merket, men vi klarte nå å gå feil et sted like vel, men vi skjønte det allerede etter ca. 100 meter, så vi gikk bare tilbake og fant igjen rød-merkingen, og fortsatte oppover. Etterhvert ble det flekkvis mer og mer snø langs denne stien, men vi kom oss nå uansett greit opp på Syltefjellet [602 m.o.h.]. Der oppe var det ei lita hytte, og ved siden av hytta noe som så mer ut som et lite skur (bilde #10), men som jeg ikke aner hva er til. Fra Syltefjellet fortsatte vi så langsetter en sti som gikk bort til det som her i Peakbook er angitt som Ytterlinakken [610 m.o.h.]. Her er det imidlertid på sin plass å påpeke at de to navnene Syltefjellet og Ytterlinakken nok brukes litt om hveranddre, for på skiltet oppe mellom de to små hyttene på Syltefjellet står det Ytterlinakkane på skiltet. Antagelig har folket på Valldalsida fra gammelt av kalt fjellet for Syltefjellet, mens de på Fjøre-sida har kalt det samme fjellet for Ytterlinakken.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Etterhvert som vi fortsatte bortover fjellryggen, ble snøen dypere og dypere, og spesielt dyp ble den når vi fortsatte nedover fra Yttelinakken i retning Rugga; her var det tydelig at det vanligvis er le for vinden, slik at snøen i større grad har en tendens til å legge seg. Langsetter denne fjellryggen var det nokså håpløst å skulle følge stien, som stort sett var dekket av snø; og merkingen var mange steder heller ikke synlig. Stien var imidlertid inntegnet på kartet på min håndholdte Garmin-GPS, så vi brukte denne aktivt for å holde oss sånn nogenlunde på stien. Etterhvert som vi mistet høydemeter, ble snøen forøvrig våtere, så det ble gradvis tyngre å gå. Akkurat her ønsket vi at vi hadde hatt trugene med oss i sekkene våre, men vi tok oss nå sakte men sikkert frem også uten. Litt før Rugga tok vi en sti nedover til høyre, og kom ned til gården Hauge, ca. 400 høydemeter oppe i fjellsida ovenfor Fjørå. Herfra fulgte vi dels bilveien, og dels en gammel grusvei ned til Fjørå; og derfra fulgte vi fylkesvei 92 og Fjøretunnelen tilbake til Valldalen og bilen vår.

© Atle Solholm

© Atle Solholm