Trugetur til Lingåsen og Vardefjellet (23.10.2021)

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Video #1: På truger oppover Lingåsen.

Denne Lørdagen hadde min sønn sett seg ut en fjellknaus, kalt Vardefjellet, beliggende omtrent rett ovenfor bygda Linge på nordsida av Storfjorden. Vi kjørte inn til Valldalen, parkerte ved ene butikken der, og begynte å gå oppover. Vi kunne saktens ha kjørt hårnålssvingene opp på Lingåsen, men da ville ikke turen ha blitt særlig lang; så for treningens del valgte vi å starte helt nede i Valldalen sentrum.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Video #2: På truger oppover mot Klovfjellet.

Vi gikk i relativt raskt tempo oppover den nevnte hårnålsveien, og kom etterhvert opp til et stort gårdsbruk oppe på det som kalles Lingåsen. Like etter dette gårsbruket er der en slags parkeringsplass, og rett etter den er veien videre skiltet som bomveg, og her kan man betale både med Vipps og med kontanter i en konvolutt, dersom man ønsker å kjøre videre oppover. Denne dagen var vi imidlertid allerede til fots, og det var heller ikke brøytet videre oppover; så med den snøen som lå nå, ville vi nok ganske fort ha måttet stoppe opp dersom vi hadde forsøkt å kjøre bil oppover. Ved nevnte parkeringsplass holdt en kar på med å feste skiene sine på taket av bilen sin, og utfra skisporene å bedømme, var han akkurat kommet ned fra en skitur et eller annet sted oppi fjellet her.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi fortsatte oppover til fots så lenge vi følte det gikk greit, og når vi syntes snøen begynte å bli litt vel dyp, spente vi på oss trugene, og fortsatte med disse (Bilder ## 1, 2 & 4 samt Video ## 1 & 2). Snøen var imidlertid ikke så veldig dyp så lenge vi fulgte veien. Vi passerte etter en stund en liten parkeringsplass, fortsatte forbi denne; og kom så til parkeringsplassen oppe ved Klovsetsætra. Her forlot vi veien, som bare gikk bort til selve sætra, og fulgte i stedet en sti som fortsatte oppover gjennom skogen. Straks etterpå passerte vi to små broer over en bekk, og like etter det igjen, tok vi en sti som tok av fra den første vi gikk på; i det den tok skarpt opp mot høyre. Alene og fremmed ville man vært avhengig av en GPS, evt. kart og kompass for å finne fram her, men det var ikke så veldig lenge siden min sønn hadde fulgt denne stien opp til Bærdalsnibba [1344 m.o.h.], og i tillegg hadde vi skisporene fra han vi møtte nede på Lingåsen. Egentlig er denne stien opp til Bærdalsnibba rødmerket, og sånn sett lett å følge om sommeren; men i øyeblikket var rødmerkingen stort sett nedsnødd, og ikke til noen egentlig hjelp.

© Atle Solholm

Vi fulgte en trasé som gikk omtrent rett nordover gjennom skogen, og selv om det ikke var mulig å se selve stien som gikk der, så la jeg jo merke til at vi på en måte fulgte en lysning i skogen, og at skogen var tettere på begge sider av der vi gikk. Etterhvert kom vi ut av skogen, og jeg la da merke til at vi fulgte en slags renne på lesida av en fjellrygg. Her hadde det lagt seg en hel del vindtransportert snø, så her hadde det vært vanskelig å ta seg fram uten truger.

© Atle Solholm

På ca. 660 m.o.h. to vi så rett vestover, og peilet oss inn på en fjellknaus som vi trodde måtte være Vardefjellet. Dette viste seg imidlertid bare å være en mindre fjellknaus [884 m.o.h.], beliggende like innunder Hunden [943 m.o.h.]. Fra denne knausen syntes vi det så svært så langt ut bort til Vardfjellet, og vi var ganske så utslitte etter å ha gått såpass lenge i såpass dyp snø. Vi puttet imidlertid i oss litt mat og drikke, og da steg humøret med engang. Deretter tok vi oss ned til Vardevatnet [838 m.o.h.], hvor vi fant en merket sti som gikk bortover til Vardefjell. Herfra var fjellryggen bort til Vardefjell såpass avblåst at det ikke var noe problem å følge stien bort til bestemmelsesstedet.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

På toppen av Vardefjellet [893 m.o.h.] beundret vi utsikten og tok vi litt bilder, før vi tok fatt på turen ned igjen. Vi forsøkte nå å peile oss inn på en litt kortere trasé ned igjen til Klovsetsætra, og det lyktes vi sånn høvelig greit med. Vi fant oss ei renne hvor det var godt med snø, men som ikke var så bratt at det skulle by på noen rasfare. Etterhvert skjønte vi at det rant en bekk dypt under snøen i denne renna, og vi krysset over til østsida av denne. Deretter brukte vi GPS'en min til å peile oss inn i retning Klovset, men etter en stund kom vi inn på en hårnålssti, som nok er den egentlige stien mellom Klovset og Vardefjell, og vi fulgte så denne til vi mistet den like ovenfor sætra. Vi kom oss så ned noen bratte skrenter til selve sætra, og derfra fulgte vi så veien ned igjen til Valldalen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm