Til Varden og Stavneshornet ved Dyrkorn (19.06.2021)

© Atle Solholm

På forslag fra min eldste sønn, Dag, kjørte jeg og han inn til Dyrkorn denne dagen, for å bestige Stavneshornet og et fjell som av en eller annen grunn bare kalles "Varden". Man tar av fra Europavei E136 på Sjøholt, og følger fylkesvei 650 forbi Vestre og Vaksvika, og deretter gjennom Visettunnelen og Dyrkorntunnelen, og på den korte veistrekningen mellom Dyrkorntunnelen og Stordalstunnelen, tar man så av til venstre, og følger en smal hårnålsvei oppover bakkene i Dyrkorn-bygda. Dyrkorn-dalen er en slags hengedal i øst-vest-retning på østsida av denne delen av Storfjorden, slik at terrenget flater noe ut oppe i dalen, når man bare er kommet ovenfor den bratte oppstigningen fra hovedveien. Øverst oppe i bygda, ved Øvre Dyrkorn, deler veien seg i to; én som krysser Dyrkornelva, og går til gardene og setrene på nordsida av dalen, og én som går til gardene og setrene på sørsida. Vi tok til høyre, dvs. opp bakkene på sørsida av dalføret, og litt oppi bakkene, der veien delte seg på nytt, tok vi til venstre oppover en liten grusvei, som kalles Sætervegen. Hadde vi fulgt veien videre rett frem i dette siste krysset, ville vi kommet til Indresætra; mens veien vi nå tok, og hvor vi måtte betale et lite bompengebeløp, ledet opp til Dyrkornvatnet, som ligger på 387 m.o.h.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Ved dyrkornvatnet deler Sætervegen seg igjen i to (Bilde #2); der den ene veien går til Dyrkornstølen, som ligger på østsida av vatnet, og den andre veien går til Vikastølen, som ligger på vestsida av vatnet. Dyrkornvatnet ligger i en sidedal til selve Dyrkorndalen, og renner derfor ikke direkte ut i Dyrkornelva; men når denne via ei sideelv kalt Tverrelva. Akkurat der veien deler seg, ved nordenden av Dyrkornvatnet, er det opparbeidet en stor parkeringsplass for både hytteeiere og turgåere; og dette, sammen med de nesten 400 gratis høydemetrene man får ved å kjøre dit opp, blir dette stedet et ypperlig utgangspunkt for fjellturer i området.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi tok veien på vestsida av vannet gjennom Vikastølen, og fulgte så en god sti (Bilde #4) gjennom skogen oppover mot toppen på Vikahornet. Fra parkeringsplassen ved Dyrkornvatnet er det ikke mer enn ca. 250 høydemeter opp på Vikahornet, så den delen av turen gikk ganske kjapt. Like før vi var oppe, møtte vi en mann som var på vei ned igjen fra denne toppen; ellers møtte vi ikke noen andre på hele turen.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra toppen av Vikahornet er det egentlig veldig fin utsikt, men på grunn av det lave skydekket som var denne dagen, vi fikk bare delvis oppleve den (Bilde #5). Fra Vikahornet var det bare å følge stien videre, da denne svingte ned i gropa mellom Vikahornet og Stavneshornet. Man går imidlertid ikke veldig mye nedover for å komme ned i denne gropa, og man mister ikke mer enn ca. 25 høydemeter, før det bærer bratt oppover mot Stavneshornet N (Bilde #6). Fra Vikahornet er det ikke mer enn ca. 100 høydemeter opp på dette første Stavneshornet, så turen opp dit gikk også ganske radigt, selv om dette partiet er litt bratt enkelte steder. Fra denne toppen fikk vi utsikt både utover Storfjorden og ned til Dyrkornvatnet (Bilde #8), der vi hadde startet turen; men fremdeles lå skydekket såpass langt nedpå at det begrenset utsikten en hel del.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Hvordan navnene på disse toppene har vært fra gammelt av vet jeg ikke, men her på Peakbook er det i alle fall to topper som bærer navnet Stavneshornet. Vest-toppen, som ligger rett ovenfor Stavneset og Stavnesodden nede ved fjorden, heter bare Stavneshornet, mens den andre toppen, som ligger nordøst for denne, er kalt Stavneshornet N, der "N" er en forkortelse for "nord". Sammen med den fjelltoppen som her på Peakbook er kalt "Varden", danner imidlertid disse to toppene en hesteskoform, og mellom dem ligger Stavnesvatnet på 656 m.o.h., og elva som renner fra dette vatnet og ned i fjorden, heter Stavneselva. Og betrakter man fjellet fra nordvest, ser de to Stavneshornene ut som to tvilling-fjell, med bare en aldri så liten hengedal mellom dem, og så ei lita elv som stuper ned brattsida fra denne hengedalen og ned mot fjorden. I mitt hode er det derfor ikke utenkelig at Stavneshornet opprinnelig kan ha vært navnet på hele dette fjellmassivet (inklusive "Varden"). Jeg vet jo ikke dette sikkert, men den toppen som i dag heter "Varden" het jo neppe det før noen fant på å bygge en varde der oppe...

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Vi hadde egentlig planlagt å bare gå videre fra det første Stavneshornet og opp på "Varden", men mens vi stod på denne toppen og kikket utover mot Stavnesvatnet og det andre Stavneshornet, foreslo jeg for min sønn at vi kunne jo gå dit ut etter å ha vært oppe på Varden, og da foreslo han at vi heller gikk dit først, og så derfra og opp på Varden; og på det viset endte det med at vi fikk os en rundtur over hele denne hestesko-ryggen med disse tre toppene (se GPS-tracking). Vi satte av sted nedover mot Stavnesvatnet, men vi hadde ikke gått lenge før vi fikk øye på en sti som nettopp gikk nedover dit, og så fulgte vi denne ned til nordenden av vatnet. Det må her skytes inn at det var jo veldig vakre omgivelser vi gikk i, med dette idylliske fjellvannet i en bortgjemt liten dal, og med lyng og mose overalt omkring. Vi krysset Stavneselva omtrent der den forlater vatnet. Vi fulgte stien vi hadde gått på et lite stykke til, men så forsvant bare stien, og da var det ikke annet å gjøre enn å sette kursen direkte i retning "hoved-Stavneshornet" som best vi kunne.

© Atle Solholm

Dette andre Stavneshornet på turen vår, er riktignok 3 høydemeter lavere enn det første, men det ligger slik til at man får enda bedre utsikt enn fra det første; riktignok noe avhengig av hva slags utsikt man er ute etter. Det første Stavneshornet gir jo best utsikt innover Dyrkorndalen og innover mot fjellene i området, men snakker vi om fjordutsikt, så er dette andre Stavneshornet definitivt det beste (Bilde #11). Fra dette andre Stavneshornet (som jeg ovenfor har kalt hoved-Stavneshornet, fordi det er det som ligger rett ovenfor Stavneset, gikk det ikke noen ordentlig sti opp til "Varden". Vi så rester etter noen gjengrodde stier her og der, men det var vanskelig å si om det bare var dyretråkk, eller om det var ordentlige stier, som bare ikke var blitt brukt på veldig lenge.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Det gikk imidlertid helt greit å gå opp til Varden fra dette Stavneshornet, det var ikke spesielt bratt, og det var ikke noe sted behov for klyving eller klatring eller slike ting. Oppe ved "Varden" viste det seg å være flere små-topper, mange av dem med hver sin varde på; og den som hadde den beste utsikten ned mot Stordalen, var slett ikke den høyeste toppen. Ved én varde, som var litt større enn en del av de andre, var det en bok man kunne skrive seg inn i (Bilde #15), og jeg innbiller meg at denne er bygget slik at den er synlig nede fra Stordalen, og at det er denne knausen, med denne varden, som er opphavet til at sågar selve fjellet i dag kalles "Varden". Vi så en sti her oppe fra, som gikk ned mot Omnane [622 m.o.h.], fjellryggen mellom "Varden" og Midtmorgonshornet [965 m.o.h.], hvilket trolig betyr at det også går helt greit å bestige "Varden" fra Stordalssida dersom man skulle ønske å gjøre det.

© Atle Solholm

© Atle Solholm

Fra Varden gikk det en nokså fin sti (Bilde #17) ned igjen til Stavneshornet N, og derfra fulgte vi stien vi hadde startet på noen timer tidligere, via Vikahornet ned igjen til parkeringsplassen ved Dyrkornvatnet.

© Atle Solholm