Ekstremruta og komfortruta over Romsdalseggen (07.08.2021)
| Start point | Venjedalsetra Parking Lot (380m) |
|---|---|
| Endpoint | Venjedalsetra Parking Lot (380m) |
| Duration | 6h 17min |
| Distance | 16.9km |
| Vertical meters | 1,519m |
| GPS |
|
| Ascents | Blånebba (1,320m) | 07.08.2021 |
|---|---|---|
| Blånebba øst for (1,319m) | 07.08.2021 | |
| Høgaksla (991m) | 07.08.2021 | |
| Mjølvafjellet (1,216m) | 07.08.2021 | |
| Mjølvafjellet nord (1,184m) | 07.08.2021 | |
| Steinfjellet (1,178m) | 07.08.2021 08:32 | |
| Visits of other PBEs | Venjedalssetra p-plass (380m) | 07.08.2021 |
| Naustvika bro (528m) | 07.08.2021 08:32 |
Dette var en tur jeg gjorde for å gjøre meg kjent med alle de rutene som går under betegnelsen Romsdalseggen, litt for å kunne gi tips og råd til folk som spør, og litt for å kunne skrive et innlegg om Romsdalseggen, og publisere i en fjelltur-gruppe på Facebook. Jeg hadde tidligere gått den ruta som går under betegnelsen Romsdalseggen Normal, og jeg har to ganger gått opp på Romsdalseggen fra Litjfjellet, via Holstinden; men jeg hadde ennå ikke gått de to rutene som henholdsvis går under betegnelsene Romsdalseggen Ekstrem og Romsdalseggen Komfort. Så, for å kunne ha en mening også om disse to rutevalgene, satte jeg meg i bilen ganske tidlig denne morgenen, og begav meg avsted i retning Åndalsnes.
Fra Åndalsnes kjørte jeg så videre inn Isfjorden og opp Venjedalen, hvor jeg så parkerte ved Venjesdalsetra [380 m.o.h.]. Jeg kunne saktens ha kjørt helt opp til Naustvika og parkert der, og sånn sett kommet raskere i gang med å gå ekstrem-ruta, men planen min var å gå komfort-ruta tilbake etterpå; og da tenkte jeg det kunne være greit å ha bilen stående nede på Venjesdalsetra, og så tar det jo uansett ikke mer enn drøyt 20 minutter å gå fra Venjesdalsetra opp til Naustvika.
Ved Naustvika, dvs. like nedenfor enden av vatnet, er det laget ei fin bru over Venjeåa (Bilde XX), som er navnet på elva. Jeg krysset elva ved hjelp av brua, og på andre sida var det en sti som det bare var å følge oppover. Stien delte seg riktig nok i to ett sted, men det var bare å velge den som så ut til å gå i retning av renna der jeg visste ekstremruta gikk (Bilde XX), for stien gikk dit den så ut til å gå. Turen opp ekstrem-renna var relativt kjedelig; det var steinete over det meste, og vegetasjonen var karrig. Det var riktignok noe utsikt over Venjedalen og over mot Venjetindane, men sammenlignet med den utsikten man får når man bestiger Blånebba via Litjfjellet og Holstinden, var dette ingen ting. Se forøvrig min beskrivelse under Romsdalseggen Komplett nedenfor. Denne ruta kommer opp i skaret mellom Holstinden og Blånebba, og det er selvsagt mulig å bestige Holstinden også herfra. Fra dette skaret og opp på Blånebba kan man velge om man vil klatre eller bare klyve (Bilde XX), og ettersom jeg ikke hadde drasset med meg noe klatreutstyr, valgte jeg den ruta som kun innebærer lettere klyving.
![Bilde #11: Utsikt ned mot Åndalsnes. Noe av Høgaksla [991 m.o.h.] sees til høyre i bildet.](https://images2.peakbook.org/images/14939/Solan_20211103_6182f8521f4e0.jpg?p=xtralarge)
Fra Blånebba gikk jeg også denne dagen den helt ordinære Romsdalsegg-ruta over Steinfjellet, Halsaskaret, Mjølvafjellet og Mjølvaskaret ned til Høgaksla [991 m.o.h.], hvor jeg snudde og gikk tilbake først til Mjølvaskaret, og derfra via Høgnosa og ned igjen til Venjesdalsetra (se kart/GPS-tracking). Ruta fra Mjølvaskaret og bort på den fjellryggen som kalles Høgnosa var ganske steinete og ulendt, men etterhvert kom det til syne en nokså fin sti som man kunne følge ned fra Høgnosa, og når man så kom ned i Jamnåbotnen, dvs. dalføret mellom Høgnosa og Litlehesten; var resten av turen egentlig grei skuring. Jamnåbotnen henger på en måte sammen med dalen mellom Steinfjellet og Storehesten. Man går først oppover et stykke, til man har passert Storhestvatnet [788 m.o.h]; og kommer så til et slags vannskille, der man begynner å gå nedover igjen. Kort etter kom jeg til krysset der normal-ruta og komfort-ruta skiller lag (Bilde XX), og derfra var det bare å følge den vanlige stien "baklengs" ned igjen til Venjesdalsetra.
Lenker til mine tidligere turbeskrivelser for Romsdalseggen:
Normal-ruta: Blånebba og Romsdalseggen
Komplett-ruta: Trekking an Extreme Variant of Romsdalseggen Mountain Ridge og Romsdalseggen Komplett
Og her er min turbeskrivelse i Facebook-gruppa Fjell- og Toppturer på Vestlandet:
Romsdalseggen
Tindehovedstaden Åndalsnes har vært et yndet reisemål for mange, både denne sommeren og den forrige, og folk nærmest valfarter til Romsdalseggen og Rampestreken. I denne gruppa, som nå teller over 18.000 medlemmer, vil jeg imidlertid tro at spredningen er stor både med henblikk på hvor fjellvante man er, og med henblikk på hvor stort ubehag man måtte føle når man eksponeres for store høyder og bratte fjellpartier. Noen er langt inne i klatre- og klyveverdenen, mens andre trives best i ikke fullt så bratte fjellpartier. Det kan derfor være greit å være klar over at det finnes ikke mindre enn 4 beskrevne ruter over Romsdalseggen, og at det derfor er mulig å plukke ut en rute som passer for nettopp deg.
Romsdalseggen Normal er den opprinnelige, og vanligste ruta. Den starter ved Venjesdalsetra, og går et lite stykke opp i hengedalen mellom fjellet Storhesten og Blånebba, og går så opp den relativt bratte fjellsida (25-35°) opp til Steinfjellet [1178 m.o.h.], som er en del av Romsdalseggen. Fra Steinfjellet går ruta egentlig til høyre (dvs. nordvestover), men mange velger å ta til venstre og legge en snarvisitt bortom Blånebba [1320 m.o.h.], før de gir seg i kast med turen videre. Blånebba er egentlig en del av ekstremruta (se nedenfor), men ved å legge turen bortom der, får man på en måte gått den ikke-ekstreme delen av ekstrem-ruta uten å måtte klatre eller klyve opp på Blånebba fra sørøst. Turen nordvestover fra Steinfjellet er helt grei og uproblematisk til man kommer til Halsaskaret, dvs. gropa mellom Steinfjellet og Mjølvafjellet [1215 m.o.h.]. Akkurat her er det litt bratt og litt luftig, og spesielt er det luftig på venstre side., men på det mest utsatte stedet er det lagt ut noe kjetting man kan holde seg i. Fra ”bunnen” på Halsaskaret følger man så fjellryggen opp på Mjølvafjellet. Opp her er det et par steder med veldig lett klyving, og ryggen kan oppleves litt smal enkelte steder, men plutselig vider den seg ut i bredden, og man er oppe på Mjølvafjellet, som er et slags platå med plass til mange mennesker på en gang, og her er det da også mange som setter seg ned i noen minutter og spiser nistematen sin før de går videre. Etter Mjølvafjellet smalner ryggen gradvis inn igjen ned mot Mjølvaskaret, og derfra går ruta langs en relativt smal egg over Høgaksla [991 m.o.h.] og ned til Nesaksla [731 m.o.h.], som er fjellet rett ovenfor Åndalsnes. Siste del av ruta går delvis på sti, og delvis på sherpa-trapper forbi Rampestreken og ned til Åndalsnes sentrum.
Romsdalseggen Komfort, eller Romsdalseggen Light, er ei rute som er designet slik at man unngår det litt utsatte partiet ved Halsaskaret (se ovenfor). Denne ruta forlater normalruta i hengedalen mellom Storhesten og Blånebba, hvor den fortsetter ned gjennom et dalføre som kalles Jamnåbotn, og deretter opp på Høgnosa, som er en fjellrygg på nordsida av Mjølvafjellet; og på turskiltene finner man derfor komfort-ruta som Romsdalseggen om Høgnosa. Komfort-ruta går utenom både Steinfjellet, Halsaskaret og Mjølvafjellet, og slutter seg til normal-ruta igjen ved Mjølvaskaret. På samme måten som man fra normalruta kan legge en liten avstikker oppom Blånebba, kan imidlertid også de som går komfort-ruta legge turen oppom Mjølvafjellet (gul stiplet linje på kartet), slik at man får med seg utsikten herfra uten å måtte utsette seg for å gå over Halsaskaret. Fra Høgnosa og opp til enten Mjølvaskaret eller Mjølvafjellet må det imidlertid sies at komfortruta er som ei steinrøys, og at komfort-navnet ikke indikerer at terrenget er lett å gå i; "komforten" ligger snarere i at man unngår det mest eksponerte partiet av normal-ruta.
Romsdalseggen Ekstrem var også en av de opprinnelig beskrevne rutene, men etter noen redningsaksjoner i forbindelse med at folk hadde gått seg fast i fjellet langs denne ruta, ble den tatt bort fra turistbrosjyrene. Ruta finnes imidlertid fremdeles, det er en tydelig opptråkket sti der (Bilde nr. 21); og det finnes på ingen måte noe forbud mot å gå den. Tanken med å ta den bort fra markedsføringen av Romsdalseggen var imidlertid å unngå at ikke fjellvante turister skulle gi seg i kast med den, og så regnet man med at de som var fjellvante nok til å kunne gå ruta, uansett ville kunne finne informasjon om den gjennom bøker og nettsteder om turer i fjellet. Ekstrem-ruta starter ved nordøstre ende av Venjedalsvatnet, eller Naustvika, som den enden av vatnet heter, og følger ei renne oppover fjellsida på østsida av Blånebba. Denne renna er steinete, og bratner gradvis til oppi fjellsida, og ender til slutt oppi skaret mellom Holstinden [1082 m.o.h.] og Blånebba. Det er en del løs stein og grus i renna, og mot slutten av renna går stien et lite stykke på en rygg som deler renna i to; og dette partiet byr på noe lettgradig klyving. Fra skaret mot Holstinden, og videre opp på øst-toppen av Blånebba, er det man kommer til det virkelig bratte partiet. Her kommer man til en slags fjellhammer som ved første øyekast ser uoverkommelig ut (Bilde 34), men følger man ei renne som går på skrå ut mot høyre, og deretter eggen ovenfor videre oppover, så slipper man unna med litt krevende klyving. Har man tatt turen for å drive klatretrening, og har man med seg klatresele, tau og sikringsutstyr, kan man selvsagt klatre opp lengre til venstre på denne fjellhammeren; men går man til høyre, og man er vandt til litt krevende klyving, så klarer man seg fint uten slikt utstyr.
Romsdalseggen Komplett er en rute som går fra Litjfjellet [780 m.o.h.] ved foten av Romsdalshornet, og over Holstinden til Blånebba. Denne ruta er veldig godt beskrevet av Guri Anne Hansen på nettstedet turjenter: Romsdalseggen Ekstrem via Litjfjellet . Selv har jeg gått denne ruta to ganger, første gang sammen med min sønn Dag Solholm i fjor sommer, og andre gang nå i sommer sammen med Hege Sæterbø Andersen som også er med her i gruppa, pluss ei venninne av henne. Denne ruta over Holstinden har etter min mening den desidert fineste utsikten langs hele Romsdalseggen (Bilde 33), og det er derfor jeg har begynt å kalle denne varianten for Romsdalseggen Komplett, for utsiktsmessig er på en måte ikke Romsdalseggen komplett uten at man har med dette partiet, og geografisk sett er det jo ikke tvil om at også Holstinden er en del av Romsdalseggen (se Bilde nr. 1). Litjfjellet er jo blitt en yndet overnattingsplass for dem som telter, men jeg må si at de som etter en natt på Litjfjellet står opp og går bilveien ned til Venjesdalsetra; for så å gå normal-ruta over Romsdalseggen derfra, de vet ikke hva de går glipp av ved at de ikke bare går direkte opp på Holstinden og Blånebba fra Litjfjellet. Man skal imidlertid være godt fjellvant, og i tillegg vant til litt klyving før man gir seg i kast med denne turen; og er været dårlig, bør man definitivt ikke gjøre det uten å ha med seg en kjentmann, eventuelt at man leier en fjellfører. Er det tett tåke bør man ikke gå der, for der er bratte stup, spesielt på venstre side, som man ikke ønsker å falle utfor. Sammenlignet med den tradisjonelle ekstrem-ruta, er ruta over Holstinden litt lengre, og den tar ca. ½ time lenger å gå; men klyvingen er ikke veldig mye mer krevende, og det bratteste partiet, som er på vei opp mot øst-toppen av Blånebba, er uansett felles for de to rutene. Utsikten fra Holstind-ruta er imidlertid fabelaktig mye bedre enn utsikten fra renna på østsiden av Blånebba, og komplett-ruta er derfor den jeg uten tvil vil anbefale av de to. De nevnte forutsetningene om at man må være fjell- og klyvevant gjelder for begge rutene, og jeg vil også anbefale bruk av hjelm for begge disse rutene, i alle fall hvis man går flere sammen.
Gondolbanen og Rampestreken
Fra Nesaksla kan man nå, hvis man vil, velge å ta den nyåpnede gondolbanen ned igjen til Åndalsnes; og det kan uansett rutevalg ellers, være aktuelt for dem som av erfaring vet at de bør skåne knærne sine, ettersom nedstigningen fra Nesaksla til Åndalsnes er ganske bratt. Velger man imidlertid å gå stien, passerer man den smale utsiktsplattformen Rampestreken [537 m.o.h.] et lite stykke nedi der. Jeg var utpå der en gang for et par år siden, men i sommer når jeg gikk forbi der, var der så lang kø av folk, at i hvert fall ikke jeg hadde giddet å vente. Skulle kø-tendensen imidlertid avta nå utover ettersommeren, så kan man jo ta med seg et badminton-sett; for det å spille badminton på Rampestreken er en egen greie. Ei jeg kjenner var der i fjor sommer og spilte badminton med kjæresten sin utpå Rampestreken. Hvor mange baller de mistet ned før de fikk det til vet jeg ikke, men de fikk i hvert fall spilt inn en videosekvens hvor ballen gikk såpass mange ganger fram og tilbake mellom dem at de så veldig flinke ut når den ble avspilt som en loop…
User comments