Til Trollkyrkja i Fræna med min kone. (26.10.2019)
| Startpunkt | Sylteeide (90m) |
|---|---|
| Endpunkt | Sylteeidet (90m) |
| Tourcharakter | Bergtour |
| Tourlänge | 6h 01min |
| Entfernung | 7,5km |
| Höhenmeter | 993m |
| GPS |
|
| Besuche anderer PBE | Trollkyrkja (484m) | 26.10.2019 |
|---|---|---|
| Trollkyrkja parkeringsplass (84m) | 26.10.2019 |
Jeg besøkte Trollkyrkja i Fræna ganske nøyaktig en uke før denne dagen, men da gikk jeg alene, og fikk meg i tillegg en rundtur i fjellene bakom Trollkyrkja, dvs. Trolltindan, Stordalstinden og Blåfjellet, se turbeskrivelse fra 19.10.19. Fascinert som jeg ble av selve Trollkyrkja, fikk jeg lyst til å ta min kone med dit, og da jeg fortalte henne om stedet, og at turen opp til selve Trollkyrkja ikke var så veldig bratt eller hard, sa hun med én gang ja til å bli med.
Også denne dagen kjørte vi til Vestnes og tok ferga over til Molde, så videre langsetter Fylkesvei 64, til vi kom til parkeringsplassen på Sylteeidet, hvor det er merket Trollkyrkja. Man tar til høyre mot Eide i en rundkjøring litt før man kommer til Elnesvågen, men det er veien mot Eide som er merket Fv. 64, så man behøver knapt å tenke på at man skal ta av i dette krysset.
Den første delen av Traséen fra parkeringsplassen opp mot Trollkyrkja følger en slags traktor- eller jordbruksvei. Man følger denne nesten ned til elva som renner i dette dalføret (Moaelva), og når traktorveien går over i sti, så er det temmelig bra merket hvor man skal gå, slik at man ikke bommer på broa over elva (Bilde #1). Turen går først gjennom bjørkeskog, så gjennom granskog, og så gjennom litt mer pistrete bjørkeskog igjen før man kommer opp på snaufjellet. Stien følger mer eller mindre Trolldalselva opp gjennom Trolldalen, og man passerer flere pictoresque fosser på vei oppover. For den som er litt kort i beina, er det noen få kortere partier hvor den kan være litt strabasiøst å gå (trinnene fra den ene steinen til den neste blir i høyeste laget), men alle disse stedene er det mulig å forsere ved å gå godt ut til siden for stien; evt. også litt ut i skogkanten.
Fremme ved den nederste grotta, tok vi hodelyktene på oss, og gikk innover i grotta. Marmor-steinene i grotta er hvite og vakre, men de ligger enkelte steder som i ei steinrøys, slik at de et par steder byr på noe veldig lett klyving (Bilde #6). Ett sted ligger det til og med en veldig stor stein midt i "tunnellen", men det er nok plass mellom steinen og grotteveggen til at man kan passere den på høyre side. Man kan stort sett gå tørrskodd inne i grotta, for bekken som renner gjennom dette grottesystemet har stort sett gravd seg innunder veggen på ene sida av grotta, og noen steder renner den også under de ovenfor nevnte "steinrøysene" (Bilde #9).
Vi tok oss greit innover gjennom grottegangen, og stod snart i det store grottekammeret som kalles Lagunen, hvor bekken kommer styrtende ned som en fross fra en åpning i fjellet, og hvor også dagslys slipper inn gjennom åpningen (Bilde #12). Fra Lagunen gikk vi så noen få meter tilbake, og tok en sidegang oppad til venstre. Denne fører opp i dagen og ut av grotta. Denne krever litt klyving ett sted, hvilket var litt vrient for min kone; men med litt hjelp kom hun seg opp og ut av grotta, og vi kunne fortsette på stien opp mot neste grotte. Om hun ikke hadde greidd dette, hadde heller ikke det vært noen katastrofe, for vi kunne alltids gått tilbake den veien vi kom inn, og kommet oss ut av drosja på den måten, og det går sti på utsiden av grotten hele veien opp, slik at vi uansett hadde kommet oss opp til neste grotte.
I inngangen til den neste grotta er det montert en stige, som gjorde at det gikk veldig greit å ta seg inn i denne også (se bilde #5 i forrige turartikkel). Også her er vegger og tak av massiv marmor, mens "gulvet" er av løse marmor-steiner, og også her kommer en foss styrtende ned fra en åpning med dagslys; og dagslyset sammen med vanndråpene i lufta, skaper et vakkert fargespill som har gjort at denne veggen gjerne kalles altertavla (Bilde #13).
Vi gikk ut av grotta, klatret opp stigen som førte oss opp igjen på stien, og fulgte stien videre oppover på utsiden av fjellet (Bilde #14). Stien leder nå opp på et platå ovenfor grottene, og hvor man også finner to vann, som kalles Trolldalsvatna. Jeg hadde vært der før, så jeg fant med én gang inngangen til den tredje grotta. Inngangen til denne grotta er liten, og bare som et hull i bakken, men når man først finner denne åpningen, går det helt greit å ta seg neg i grotta. Nå var kona mi imidlertid fornøyd etter de to grottene hun hadde vært inni, så hun ble ikke med ned i den tredje. Sist jeg besøkte Trollkyrkja hadde jeg ikke med hodelykt, og dessuten heller ikke annet kamera enn det jeg hadde på mobiltelefonen. Denne dagen hadde jeg imidlertid med meg både hodelykt og speilreflekskamera, så jeg fikk tatt noen ganske fine bilder (#15-#19). Kamera-linsa skygger riktignok for lyset fra hodelykta, men bilde tatt med lys fra hodelykt ble likevel bedre enn bilde tatt med blits, som gav et veldig "flatt lys".
Da jeg kom opp igjen fra den tredje (og øverste) grotta, hadde kona mi spist opp matpakken sin. Jeg kastet også i meg maten jeg hadde med, og så fortsatte vi bort til Trolldalsvatna (Bilde #21), slik at også Voahangy fikk sett at det ikke var noe utløp å se fra det største av disse to vannene, bortsett fra som sagt det utløpet vi hadde sett nede i fjelllet. Vi tok til venstre forbi både det store og det lille vannet, og så fulgte vi åsryggen sørvest for vannene ned igjen mot den nederste grotteåpningen og stien som førte oss tilbake til parkeringsplassen og bilen samme vei som vi var kommet opp.
Kommentarer