Vestnestraversen med en gammel skolekamerat (29.09.2019)  5


Start point Remmemsdalen parkering (190m)
Endpoint Remmemsdalen parkering (300m)
Characteristic Alpine trip
Duration 7h 34min
Distance 12.3km
Vertical meters 2,503m
GPS
Ascents Litletinden (981m) 29.09.2019
Remmemstinden (1,090m) 29.09.2019
Trolltinden (1,170m) 29.09.2019
Ytstetinden (1,162m) 29.09.2019
Visits of other PBEs Remmemsdalen Parkering (190m) 29.09.2019
Seterveien p-plass (300m) 29.09.2019
#1: På vei opp nordøstryggen på Remmemstinden. #2: Ved varden på toppen av Remmemstinden.
#1: På vei opp nordøstryggen på Remmemstinden. #2: Ved varden på toppen av Remmemstinden.

Jeg har gått “Vestnestraversen” to ganger før [se turbeskrivelser 30.06.18 og 24.08.19]. Nå hadde det seg imidlertid slik at en gammel skolekamerat fra gymnas-tida, og som jeg ikke hadde truffet på over 30 år, sendte meg gratulasjonsmelding på fødselsdagen min via Messenger, hvor han skrev: ” Gratulerer, Atle! Har lenge tenkt at jeg burde blitt med deg på en fjelltur:)” ”Har du noen gang gått Vestnestraversen?” spurte jeg da, vel vitende om at det hadde han neppe, for det er ikke så mange som har gått den; og slik gikk det til at vi ble enige om å møtes og gå nettopp Vestnestraversen denne søndagen. Vi møttes ved Europris på Vatneeidet, og kjørte via Nakkedalen og Fiksdalen til Tomrefjorden i hver vår bil. Fra Tomra kjørte vi opp til Tomresætra, hvor vi satte fra oss den ene bilen, og så kjørte vi sammen i min bil videre til Vestnes og opp til parkeringsplassen nedenfor Remmemsætra og Hellandsætra. Så gav vi oss i kast med turen.

#3 og #4: På vei opp østryggen på Ytstetinden.
#3 og #4: På vei opp østryggen på Ytstetinden.

Første gang jeg gikk hele ”Vestnestraversen” på 14,8 km i strekk, var været strålende. Andre gangen, da jeg gikk der sammen med min sønn Dag og min datter Vår, var været brukbart, men vi fikk noe yr underveis. I dag fikk imidlertid Sven og Jeg drittvær på stort sett hele turen. Vi startet riktignok turen godt under skydekket, men på vei oppover fra Heia langs nordøstryggen av Remmemstinden, måtte vi opp i tåkehavet, og deretter hadde vi i grunnen ikke noe utsikt under hele turen, før vi var på vei fra Trolltinden ned mot Middagsfjellet.

#5 og #6: Klyving oppover østryggen av Ytstetinden. #7: Ved varden på toppen av Ytstetinden.
#5 og #6: Klyving oppover østryggen av Ytstetinden. #7: Ved varden på toppen av Ytstetinden.

Som beskrevet i tidligere turrapporter, har denne turen tre partier med klyving, og hvor det samtidig er bratt ned, og overveiende sannsynlig at man blir drept dersom man skulle falle ned. Jeg hadde ingen idé om hvor vant Sven var med klyving i bratte fjellpartier. For det jeg visste kunne det være at han trente i klatrevegg flere ganger i uka, men jeg hadde som sagt ikke truffet ham på mange år. Jeg tenkte imidlertid at nordøstryggen på Remmemstind fikk bli en slags test på hva han dugde til, så fikk vi heller droppe de neste to bratte fjellryggene dersom vi så at det ikke kom til å gå. Men Sven klarte seg fint, han, og det var tydelig at han syntes dette var moro. Etter å ha forsert et parti hvor han strevde noe, utbrøt han: ”Men jeg må jo innrømme at det var noe slikt som dette jeg håpet på da jeg spurte om å få være med deg på tur!”

#8: Det mest utsatte punktet på denne turen, hvor man krysser over fra venstre til høyre side av "Trolltindtraversen". #9: Ved varden på toppen av Trolltinden [Brustinden].
#8: Det mest utsatte punktet på denne turen, hvor man krysser over fra venstre til høyre side av "Trolltindtraversen". #9: Ved varden på toppen av Trolltinden [Brustinden].

Fra toppen av Remmemstinden bar det ned i gropa mellom Remmemstind og Ytstetind, så opp det steinete partiet opp til Litletind, deretter bort til Litle Litletind hvor østryggen av Ytstetinden bratner til, og herfra var det på’n igjen med å klyve. Igjen klarte vi oss begge bra, til tross for at tåka lå tett, og det var vått både på stein, mose og lyng. Vi la hele veien stor vekt på kun å lite på gode tak i sprekker i fjellet, og aldri basere oss på løse steiner, jord, gress, mose eller lyng. Fra toppen av Ytstetind fulgte vi så eggen bortover mot Trolltinden, eller Brustinden som den også kalles av noen. Dette partiet gikk veldig greit. Klyvemessig er det egentlig mindre utfordrende enn nordøstryggen på Remmemstinden, men det er høyere og brattere ned dersom man skulle falle, og dermed mye skumlere; og så er det ett bestemt punkt (Bilde #8) vei opp mot Trolltinden hvor man er nødt til å krysse over fra sørsida av eggen til nordsida dersom man skal kunne klatre denne traversen trygt uten å ha med seg klatreutstyr. Også dette partiet gikk imidlertid helt greit, og da vi var forbi det bratteste, utbrøt Sven: "Dette er så gøy!"

#10: Utsikt mot Tomrefjorden gjennom skydekket. #11: På vei opp på Middagsfjellet. #12: Endelig nede ved Tomresætra, hvor vi hadde den ene bilen stående.
#10: Utsikt mot Tomrefjorden gjennom skydekket. #11: På vei opp på Middagsfjellet. #12: Endelig nede ved Tomresætra, hvor vi hadde den ene bilen stående.

Fra toppen av Trolltind er turen over Middagsfjellet og ned til Tomresætra mer som en vanlig fjelltur å regne. Litt krevende var det å gå helt på slutten, men kun fordi det var gjørmete og glatt. Vel nede ved parkeringsplassen var vi nokså våte, og for ikke å bli mer nedkjølte enn nødvendig, satte vi oss straks i bilen og kjørte tilbake til Remmemsdalen etter den andre bilen, før vi tok veien over Ørskogfjellet tilbake til Ålesundstraktene.

#13: Troltinden [fra venstre], Ytstetinden og Remmemstinden fotografert bare noen dager senere av min bror som er pilot hos Widerøe. #14: Close-up view av Trolltindtraversen [Brustindtraversen].
#13: Troltinden [fra venstre], Ytstetinden og Remmemstinden fotografert bare noen dager senere av min bror som er pilot hos Widerøe. #14: Close-up view av Trolltindtraversen [Brustindtraversen].

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.