Til Frostatind sammen med min kone (17.06.2019)
| Start point | Storsætra (280m) |
|---|---|
| Endpoint | Storsætra (280m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 5h 39min |
| Distance | 10.9km |
| Vertical meters | 1,361m |
| GPS |
|
| Ascents | Frostadtinden (807m) | 17.06.2019 |
|---|---|---|
| Frostadvarden (801m) | 17.06.2019 | |
| Vardtua (758m) | 17.06.2019 14:45 |
Før jeg la ut på denne turen sammen med min kone, hadde jeg vært på Frostatinden to ganger; ene gangen gikk jeg til fots opp fra Nakkedalen, og andre gangen gikk jeg og eldste sønnen vår på ski opp fra Høgsætra i Engsetdalen. Frostatinden er imidlertid en topp veldig mange på Sunnmøre har besøkt, og som det til stadighet har vært noen som har lagt ut bilder fra på Facebook, hvilket gjorde at min kone hadde hørt om fjellet, og fått lyst til å bestige det. Jeg var ikke vanskelig å overtale til å bli med henne på en slik tur, så denne morgenen satte vi oss i bilen hennes, og kjørte avsted. Vi satte bilen på parkeringsplassen like ovenfor Storsætra, og begynnte å gå derfra.
Vi fulgte veien først opp til Høgsætra, og videre derfra i retning Svartevatnet (bilde 1). Det er tillaget en ganske bra anleggsvei fra Høgsætra opp til Svartevatnet; og jeg antar vassledninga fra Svartevatnet ned til Engsetdalen ligger nedgravd i denne veien. (På Skodje kommune sine nettsider er det opplyst at denne vassledninga blei skifta ut i tidsrommet 2016 - 2019, og det passer med at veien ser ut til å være av nokså ny dato). Denne veien har kun en relativt slakk stigning, og skulle være grei å gå for de fleste. Like før man kommer til Svartevatnet, kommer det en sti inn fra venstre. Dette er den ene stien fra nakkedalen opp til Frostatinden. Den andre stien opp fra nakkedalen går langs foten av Melen og Oterfjellet, for så å svinge opp mot Frostatind fra nordøst. Denne sistnevnte ruta gikk jeg til fots sent på høsten en gang; den ruta vi nå fulgte gikk jeg og eldste sønnen på telemarkski en gang i vinter.
Fra platået der Svartevatnet ligger, går det en rygg oppover mot Vardtua og Frostadtinden, og stien som går videre oppover følger dels fjellryggen slik at man har utsikt ned mot Svartevatnet, og dels følger den ei renne litt til høyre for selve fjellryggen. Mange steder deler stien seg i to, med én sti nede i renna og én sti oppe på ryggen. For utsiktens del fulgte vi stort sett stien oppe på kammen, og vi stoppet et par steder, dels for å få en pust i bakken, og dels for å fotografere litt underveis.
Vi kom oss etterhvert opp til Vardtua, og fortsatte derfra videre til Frostadvarden. Når vi kom dit var fruen sliten, men ikke værre enn at hun ville fortsette til selve toppunktet på Frostatinden da jeg fortalte henne at Frostadvarden ikke er plassert på det høyeste punktet.
Fra toppen på Frostadtinden er utsikten fabelaktig. Jeg kunne peke ut fjell som Blåskjerdingen, Trolltind, Ytstetind, Middagsfjellet, Båten, Sandtind, Sprovtind, Lauparen og Grytavasstinden for min kone. Man ser også veldig godt veien over "Ørskogfjellet" og alpinanlegget i fjellsida der når man står oppe på Frostadtinden (Jeg setter Ørskogfjellet i "hermetegn", for det bilistene kaller Ørskogfjellet kaller fjellfolket vanligvis for Skorgedalen).
Ned igjen til Storsætra Engsetdalen tok vi en litt annen rute, der vi fulgte fjellryggen på andre sida av Engsetbotnen nedover det som kalles Småheiane. Når man følger denne ruta nedover i såpass pent vær som vi hadde denne dagen, kan man mesteparten av tiden se over til anleggsveien vi var kommet opp, samtidig som man også har fin-fin utsikt nedover i selve Engsetdalen. Vi kom til slutt ned til noen hytter, og derfra fulgte vi grusveien ned igjen til parkeringsplassen der bilen stod og ventet.
User comments