Min tredje Free-heel-tur til Alnestinden (14.06.2019)
| Start point | Alnesreset (870m) |
|---|---|
| Endpoint | Alnesreset (870m) |
| Characteristic | Randonnée/Telemark |
| Duration | 3h 23min |
| Distance | 5.7km |
| Vertical meters | 2,252m |
| GPS |
|
| Ascents | Alnestinden (1,663m) | 14.06.2019 |
|---|
Topptursesongen for toppturer på ski var på hell, i hvert fall for mitt vedkommende, men jeg hadde lyst på én skitur til før jeg pakket bort utstyret for sommeren, og da var Alnestinden et av de få stedene i området hvor man fortsatt kunne gå på ski mer eller mindre helt fra bilveien hvor man parkerer. I tillegg hadde jeg så langt kun kommet meg opp på toppen av Alnestinden to av de gangene jeg hadde forsøkt meg på å nå toppen, så jeg tenkte det kunne være greit å bedre statisikken min i så måte. Sist gang jeg var på toppen, var det forøvrig såpass med tåke at det ikke var så veldig mye vi fikk sett der oppe fra.
Jeg parkerte bilen samme sted som sist, dvs. litt nedenfor Alnesreset, spente på meg skiene, og la av sted. Etter knapt en kilometer, var det et ei steinur som ikke var dekket av snø. Her stod valget mellom å ta av seg skiene og krysse steinura til fots, og å gå et stykke opp i fjellsida til venstre for traséen; for der oppe var det fortsatt snø nok til at man kunne komme rundt denne steinura med ski på beina. Jeg valgte imidlertid å smette av meg skiene, og gå de kanskje 20 metrene til det igjen var snø der traséen går, fikk skiene raskt på meg igjen, og fortsatte videre oppover.
Turen fulgte den vanlige skråningen som løper oppover parallellt med østryggen av Alnestinden, og på ca. 1400 høydemeter dreier sporet sørover og opp mellom to fjellknauser som alltid stikker ut av snøen. Straks man har passert disse, kommer man opp i en liten hengedal, ca. 1550 m.o.h., og der krysser man fram og tilbake opp ene eller andre siden, og vinner noen høydemeter for hver gang, til man er oppe på toppen av fjellet. Været i dag var upåklagelig. Heldigvis hadde jeg husket å smøre meg inn med solkrem før jeg fortlot bilen. Etter et par kilometer fikk jeg også på meg solbriller, så jeg var sikker på ikke å ende opp med snøblindhet.
Det var mye mer folk på vei opp på Alnestinden denne dagen enn det tidligere har vært når jeg har gått opp der, og jeg ble stadig forbigått av spreke randonnéere. Jeg trøstet meg med at de hadde lettere og mer moderne randonnée-utstyr enn det tunge Telemark-utstyret jeg hadde, men så kom det plutselig en kar som hadde liknende Telemark-utrustning, og som attpåtil så ut til å være en del eldre enn meg, og jammen kostet han ikke forbi han også. Vel, vel, forklaringen jeg da trøstet jeg meg med var at han gikk i shorts og T-skjorte, og at det selvsagt var mye lettere å gå i enn den boblebuksa og vinterjakka jeg gikk i.
Oppe på toppen kom jeg i prat med en hyggelig turgåer fra Nordmøre. Vi stod og pratet sammen en god stund, men så tok jeg farvel og randt ned igjen. Det var fantastisk fint å renne Telemark denne dagen. Snøen var riktignok litt våt, men jeg hadde nylig preppet skiene med CH8-glider fra Swix, så våt snø var ikke noe problem. Nede ved steinuren jeg hadde krysset til fots på vei opp, tok jeg sikte på det stedet oppe i fjellsida hvor det fortsatt var snø, holdt høyden så godt jeg kunne, og det gikk greit. Jeg måtte ta et par stavetak før jeg var helt forbi, men så kunne jeg svinge nedover igjen, og følge det vanlige sporet videre ned igjen til bilen.
User comments