Hildrehesten på langs (27.08.2016)
| Start point | Synnalandsvatnet (80m) |
|---|---|
| Endpoint | Synnalandsvatnet (80m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 5h 24min |
| Distance | 14.9km |
| Vertical meters | 984m |
| GPS |
|
| Ascents | Hestehaudet (735m) | 27.08.2016 |
|---|---|---|
| Hildrehesten (740m) | 27.08.2016 | |
| Synnalandsskåla (732m) | 27.08.2016 |
Eldste sønnen går mye på fjelltur, og denne lørdagen lurte han på om ikke jeg ville bli med en tur på Hildrehesten. Vi kjørte til Brattvåg sentrum, svingte opp mot Synnalandsvatnet, og parkerte bilen på parkeringsplassen rett ved demningen. Så krysset vi over på demningen, og la avgårde oppover fjellsida. Stien opp mot Store Hestevatnet og Hildrehesten var godt merka, og turen opp gjennom skogen gikk radig.
Oppe ved Store Hestevatnet tok vi oss tid til å fotografere litt, før vi gikk videre. Der elva fra vatnet renner over i Hestetjønnene, var det en liten demning, hvor vatnet fosset over med en dybde på ca. 25 cm. Min sønn hadde høye fjellstøvler, og vasset greit over. Mine var lavere, så jeg tok av meg på føttene, og vasset barføtt over. Stien videre gikk i en slakk kurve rundt Store Hestevatnet, og fulgte så en åsrygg opp på nordtoppen av Hildrehesten, som gjerne kalles Hestehaudet.
Fra Hestehaudet var utsikten fin i alle retninger. Nord- og nordvestover var det utsikt ut i havgapet og til de såkalte Nordøyene, dvs. Haramsøya, Skuløya, Fjørtofta og Harøya. I nordøst så man rett ned på Brattvågen sentrum, og sørover kunne man skue langsetter fjellryggen vi stod på. Fjellryggen har en svai omtrent som på en virkelig hesterygg, og det er lett å forstå hva som har gitt opphav til navnet Hildrehesten.
Nå er sørtoppen på Hildrehesten en anelse høyere enn nordtoppen, og ettersom vi hadde tenkt oss opp på det høyeste punktet, la vi i vei sørover på Hesteryggen. Underveis gikk vi over en liten knaus som kalles Synnalandsskåla, men som også egentlig bare er en del av Hildrehesten. Fornøyde nådde vi så Hesteraua, som er det egentlige toppunktet på Hildrehesten. Derfra bega vi oss i vei nedover på sørsida av fjellet, men passet på å svinge ned mot Urkedalsvatnet. Fra Urkedalsvatnet fulgte vi så en sti som ledet oss gjennom skogen ned til en vei, som vi så fulgte nordover langs Synnalandsvatnet tilbake til demningen, der bilen stod og ventet.
User comments