Gasskatjåhkkå - Hamarøy, 389/404 (29.08.2024)

På vei sørover hadde jeg lyst til å prøve meg på Gasskatjåhkka. Var litt skeptisk siden det er bre som skal krysses og hadde ikke lyst til å gå alene, men Bjørn ville bli med på tur så da var det ingen problem. Vi hadde kjørt inn til Kobbvannet til starten av anleggsveien tidligerer i sommer, men da var den stengt. Den åpner ikke for allmenn ferdsel før 15.07. Vi kjørte den fine anleggsveien oppover Gjerdalen. Stoppet ved et informasjonsskilt om aktiviteter under 2. verdenskrig på vei oppover. Kjørte til Gjerdalsveien p-plass der vi fant ett fint sted å sette bilen for natta. Tåka skjulte fjellene rundt oss, men vi håpte at yr skulle ha rett og at det skulle bli god sikt dagen etter. Overnattet i bilen.

Neste dag våknet vi opp til klarvær og fikk sett alle de majestetiske fjellene rundt oss. Vi la i vei innover god sti skiltet med kulturminner. Etter noen få hundre meter var det infoskilt om kulturminner i form av rester av steingjerder. Vi valgte å følge sti på vestsiden av vannet Jierddajavre. Det gikk greit å steingå elva og vi fulgte en lite synlig sti langs vannet med spredt varding. Lettgått her, men stien og vardene forsvant etterhvert. Vi tok sikte på svaberg som vi fulgte bratt oppover. Bjørn hadde litt glatte såler, men kom seg trygt opp han også. Vi så en og annen varde som dukket opp sporadisk. Vi fulgte en kløft opp mot vannet Halljejavre og valgte å gå på vestsiden av dette også. Måtte litt ned for å komme til vannet. Relativt lettgått terreng langs vannet og majestetiske Gasskatjåhkkå ventet på oss i enden av vannet. Det så ganske bratt ut på avstand, så var litt spent på hvordan det ville være å gå opp de bratte svabergene.

Det viste seg å være god friksjon på fjellet og greit å gå oppover. Stort sett tørt og fint. Det dukket nå også opp varder. Når vi nærmet oss det bratte toppartiet ble det mer stein, sand og grus. Vi var spent på breen som må krysses, men det gikk veldig greit. Det hadde vært mulig å gå ovenfor breen, men det var veldig mye steiner der så hadde blitt kronglete. Vi tok på oss brodder og la ut på den lille biten av bre som måtte krysses. Vi krysset så lang oppe som mulig. Det var ingen sprekker her og veldig greit å gå, men stor fordel med brodder for godt feste. Etter å ha passert breen var det bare å ta av broddene og begynne på siste etappe som var litt mer krevende, litt enkel småklyving enkelte steder. Noen varder dukket opp innimellom, og det var enkelt å ta seg frem til varden på toppen. Kjempeflott utsikt fra toppen, men sur og kald vind, og tåka kom sigende over toppen, så vi ble ikke så lenge før vi vente nesa nedover igjen.

Vi gikk samme vei tilbake til Halljejavvre, men valgte å følge østsiden av vannet nå. Der er det som flere har beskrevet ett hyllesystem som er veldig greit å gå når man først kom inn på det. Vi fulgte så ryggen på sørøst siden av Jierddajavre. Her var også spredt varding, men vi mistet den av syne dann og vann. Terrenget består av svaberg med renner og små kløfter med vegetasjon. Vinden tok seg mer og mer opp, men tåka lå bare over høyeste toppene, vi hadde god tid så fant oss ett sted i le for vinden der vi tok en god pause og nøt utsikten. Greit å finne vei ned selv om vardene ikke alltid var like lette å følge. Når vi kom ned til vannet var det god sti å følge resten av veien til bilen. Det var fint med en liten rundtur, men veien vi gikk ned er nok den enkleste å følge. Dette ble en minnerik tur i flott terreng, og enklere enn jeg trodde det skulle være, men er en fordel med god sikt for riktig veivalg, her det mange bratte skrenter. Fjellet er ett imponerende skue!! Bjørn var med.

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland