Øvre Anarjohka nasjonalpark (01.04.2024)

Øvre Anarjohka nasjonalpark sto høyt på ønskelista over turmål, og siden værmeldingene var ganske bra så bestemte vi oss for å ta turen innom nå på vei sørover. Vi kjørte til Angeli i Finland der vi fikk parkere bilen hos en same som kunne litt svensk i tillegg til samisk og finsk. 200 kroner for en uke.

Da var det bare å spenne på seg pulken å prøve å finne en vei ned til elva. Det er mye reingjerder her, så det er ikke bare å sette kurs rett mot elva. Vi fulgte først en vei skiltet 6089 ned til noen hus der vi forlot veien og fulgte skuterspor ned til en grind i gjerdet der vi kom oss gjennom og ut på elva. Deretter var det bare å følge elva og skutersporene der oppover til vi etter 10,4 km kom til den åpne bua Andreas Nilsen Hytta. Elva var grei å følge, tidvis noen åpne råker og overvann i noen skuterspor, men ingen problem å unngå disse områdene. Det var ingen andre i Andreas Nlsen hytta, så det var bare å fyre opp, hente vann i elva og kose seg resten av kvelden.

Neste dag snødde det og Bjørn hadde litt gnagsår som trengte ro, så da ble det en rolig dag i hytta med en liten rekognoseringstur i området for meg

Dag tre forlot vi Andreas Nilsen hytta og gikk ned på elva igjen med kurs mot nasjonalparken, hytta ligger like utenfor nasjonalparken. Vi måtte passere ett reingjerde, men det gikk greit på elva, der var det ikke festet så bra, så der kunne vi komme oss under det. Vi kom da til ett infoskilt om nasjonalparken ved elvebredden og bestemte oss for å forlate elva her og følge ett gamelt skuterspor innover. Det var noen rein her, og masse spor etter reinsdyr. Det ble etterhvert mange både nye og gamle skuterspor på kryss og tvers inni i bjørkeskogen, så vi fulgte det som til enhver tid gikk i nogenlunde rett retning. Etter en stund så vi ikke spor som gikk i den retningen vi ønsket å gå, så da var det bare å lage spor på egenhånd. Det var relativt tungt føre utenfor sporet så det gikk ikke fort fremover. Etter ca 8 km slo vi leir ved Manabaijavrrit vannet.

Neste morgen hadde jeg planer om topptur til det høyeste fjellet i nasjonalparken, Stuorra Gurbes. Været var flott, men det var relativt kaldt. Bjørn slo følge med meg den første biten. Vi gikk først en tung kilometer i terrenget før vi plutselig kom inn på skuterspor som gikk i rett retning, og like etterpå kom det en reindriftssame kjørende. Vi hadde hørt skutertrafikk fra teltet om kvelden så vi hadde skjønt at de var i nærheten. Han stoppet opp og slo av en prat og sa at det var bare å følge skutersporet videre så ville det føre til fjellet via noen reindriftshytter. Bjørn ble med til den første reindriftshytta, da gikk han tilbake mot teltet. Jeg fortsatte videre i skuterspor som gikk i rett retning mot toppen via en annen reindriftshytte. Reindriftssamen hadde sagt at det skulle gå skuterspor til toppen, men jeg ble litt i stuss da jeg nærmet meg den tredje reindriftshytta som lå ved foten av fjellet, for da kunne jeg ikke se noen spor som gikk i rett retning. Det kom en ny skuter kjørende fra denne hytta. Det var en annen reindriftssame som hadde sett meg og lurte på hvor jeg hadde tenkt meg. Jeg sa at jeg hadde tenkt meg på stuorra Gurbes. Det viste seg at han hadde reinsflokken sin på dette fjellet og helst ikke ville at den skulle forstyrres. Det har vært dårlige kår for reinen i år med vanskelig mattilgang så den er i dårlig form. Han spurte pent om jeg ikke heller kunne gå på nabotoppen, der var det skuterspor til topps. Jeg har ingen behov for å plage reinen unødig så da ble turmålet lagt op til Heargevarri istedenfor. Jeg gikk litt tilbake til der det gikk av ett enslig skuterspor i retning Heargevarri og fulgte dette. Nå så jeg tydelig reinflokken på Stuora Gurbes, de var til og med rein som beitet helt på toppen av fjellet. Vinden tok seg opp når jeg kom opp i høyden, men her var det fast føre så da skutersporet forsvant gikk det greit å gå utenfor opp til toppen. Super utsikt selv om toppen ikke er alverdens høy. Gikk så samme vei tilbake til teltet. Vinden hadde tatt seg opp nede i lavlandet også og skutersporet hadde nesten føket igjen noen plasser. Totalt 27,2 km på ski denne dagen, men mesteparten i lettgått terreng i skuterspor.

Våknet opp til kjempevær neste dag også, men kaldt. Vi pakket sammen og fulgte sporene våre tilbake til Andreas Nilsen hytta og overnattet der en siste natt.

Siste dagen var det også kaldt men fint vær og vi gikk tilbake til bilen i Angeli samme vei som vi kom. Vi møtte ett par finske isfiskere som sa at det hadde vært -30 grader i Angeli i natt, så vi var litt spent på om bilen ville starte etter å ha stått flere dager i kulden. Den ville ikke starte, men heldigvis har vi kjøpt startbooster/batteristarter/starthjelper etter at bilen ikke ville starte etter tur i Skjækerfjella tidligere, og da startet den med en gang. Bjørn var med.

For flere bilder og mer informasjon om turen se: https://www.bstur.no/2024/04/11/anarjohka-nasjonalpark-og-vinterbeite/

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland