Hermigua - El Cedro - Los Acevinos - Hermigua (11.01.2024)

Vi hadde sett informasjonsplakat om denne turen da vi gikk en liten rusletur rundt Hermigua dagen før, og bestemte oss for å prøve den. Det viste seg å være en kjempefin tur me utrolig utsikt og variert terreng, anbefales!

Gikk fra hotellet vårt og ca 100 meter nedover veien til noen trapper som starter ved en hvit mur skiltet mot Parque Nacional, Alto Garajonay og El Cedro. Vi gikk opp trappene og fulgte så gangvei til høyre som endte i en bilvei. Fulgte denne bilveien innover dalen under de to karakteristiske fjellformasjonene Roques de San Pedro. Litt etter å ha passert under disse kom vi til informasjonstavla vi så dagen før. Her er det skiltet og lett å finne stien videre. Den går over ei bro til venstre og følger så dalen videre innover. Det var noen stikryss innover og ikke alltid helt klart hva som var den riktige stien videre, men stien som skal følges går langs vannrørene innover dalen. Noen steder var det malt hvit og grønt merke så man viste at man var på rett vei. Det var veldig fint å gå innover den frodige dalen.

Stien stiger gradvis oppover og man får bedre og bedre utsikt. På ca 640 meters høyde kom vi til en demning. Her gikk det sti både til høyre og venstre uten at det var noen merkinger å se, men den til venstre så ut til å ikke fortsette innover dalen, så vi valgte den til høyre, over ei lita bro og opp ei trapp før stien gikk videre innover til en liten foss. Herfra begynte det å bli brattere, men det var god sti det siste stykket opp til El Cedro.

El Cedro består av noen få hus, men det er restaurant, parkeringplass og overnattingsmuligheter samt piknikkområde. Det er også mange stier som starter fra El Cedro, men siden vi skulle tilbake til Hermigua, tok vi stien mot Los Acevinos og Hermigua. Først et lite stykke på bilvei før man kom til godt skiltet stistart. Stien gikk oppover ved noen hus først og forsvant så inn i skogen. Den var stort sett grei å følge, men kom til ett veikryss det det ikke var skiltet videre mot Los Acevinos, kun mot Hermigua, men det var ikke den riktige stien til Hermigua, det finnes nemlig flere muligheter for rundttur her. Vi gikk derfor ikke ned på skogsbilveien, men fulgte stien opp til venstre gjennom skogen og inn i nasjonalparken. Stien kom etter kort tid inn på en annen skogsbilvei/bred sti, og vi tok til høyre her. Fulgte denne skogsbilveien/brede stien videre under de store trekronene i Garajonay nasjonalpark.

Vi kom etterhvert til ett skilt mot Los Acevinos og Hermigua, men var litt usikre på om skiltet pekte nedover en sti eller videre bortover veien vi allerede gikk på, men vi satset på at stien var det rette alternativet så vi fulgte den nedover. Den endte i ett veikryss med tre asfalterte veier der to var avstengt med kjetting. Det lå ett skilt nede på bakken med Acevinos cedro som pekte oppover stien vi kom fra. Det var en sti som fortsatte nedover også som vi bestsemte oss for å forsøke. Den så ikke ut som den mest brukte stien, men vi gikk ett godt stykke før vi begynte å lure på om det var rett vei og bestemte oss for å snu. Når vi så på sporet i ettertid, så ser det ut som vi hadde kommet ned på rett sted om vi hadde fortsatt på stien. Istedenfor gikk vi opp igjen til veikrysset og fulgte den eneste veien som ikke var avstengt med kjetting.

Vi var veldig i tvil om vi var på rett vei, men fulgte veien ett godt stykke og så plutselig så vi ei kirke. Vi gikk opp mot kirka og så tilfeldigvis skilt mot Hermigua på en bygning litt før kirka. Her gikk en sti ned. Vi gikk først opp til kirka og så før vi fulgte stien nedover. Den krysset etter en kort stund en vei før den fortsatte videre nedover. Det var ikke den mest brukte stien. Stien kom etterhvert inn på en liten asfaltvei som vi fulgte ett lite stykke til venstre, skiltet Hermigua før vi tok til høyre ned en sti, ingen skilt her. Fulgte denne stien oppover i skogen. Det virket ikke til å være den mest brukte stien her heller, men var stort sett grei å følge. Ett sted der det var mulig å ta feil vei så lå det ett hjemmelaget skilt på bakken som pekte til høyre som vi fulgte. Stien kom ut på en grusvei ved en innkjørsel som var merket som privat. Det var ingen skilt her, men vi tok til venstre på grusveien og regnet med at det var rett vei, og det var det heldigvis. Fulgte grusveien bortover og nedover i retning havet. Kom etterhvert til ett kryss der vi tok til høyre og skilt mot Hermigua sto litt etter veiskillet her. Et lite stykke gikk det en skiltet sti som vi fulgte, men den kom etter ikke så lang tid ned på veien igjen.

Der skogsbilveien sluttet gikk det en sti bratt nedover. Den var grei å gå og veldig fin utsikt over Hermigua dalen. Vi fulgte stien nedover og kom til ett stiskille der vi valgte å gå mot El Corralete som er nærmest hotellet vårt. Fin sti nedover og kjempeflott utsikt. Da vi kom til El Corralete var vi litt i tvil om det gikk noen sti ned til hovedveien eller om vi måtte gå bilveien, men fant etter litt prøving og feiling en sti som gikk langs jordene nedover og kom opp på veien der vi hadde gått om morgenen. Da var det bare å følge veien til trappetrinnene og trappen ned til hovedveien så kom vi til hotellet vårt.
Bjørn var med.

Beskrivelse av alle turene vi gikk på La Gomera finnes på bloggen vår BStur La Gomera

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland