Sveinsheii - Kviteseid, 375/404 (15.10.2023)

Kjørte til Roan parkeringsplass om kvelden og overnattet i bilen der. Det er bomvei som kan betales med vipps, 50 kr. Neste morgen startet jeg med å gå til Roan. Det er merket god sti til tiopps. Først på skogsbilvei, og så over på blåmerket sti. Det sto på infoskiltet ved parkeringa at stien var lagt om litt i starten. Jeg gikk glipp av skiltingen der stien tok av fra skogsbilveien, den går nok parallelt med veien ett lite stykke, men så der den gamle stien gikk, så gikk opp der og da var det bare få meter op til merkinga.

Tildels bløt og gjørmete sti i starten. Etterhvert som jeg kom opp i høyden ble det isete og snø. Jeg tok på brodder for å unngå å gli. Det var heldigvis ikke så mye snø, de fleste steder kun ett tynt lag, så stien var grei å følge. Stor varde på toppen og her blåste det friskt så det var gpdt å sette seg i le av varden og ta en liten pause. Kjempeflott utsikt fra toppen.

Det er bratte skrenter her, så ikke bare bare å komme seg ned annen vei enn den jeg gikk opp. Jeg hadde sett på Knut Sverre sin rapport som hadde gått turen motsatt vei, og at man måtte gå litt forbi toppen og så ta til høyre for å komme ned. Jeg så noen små varder videre og fulgte de til der det var mulig å komme seg ned. Her var det helt greit å gå, måtte bare være litt forsiktig pga snø og is som gjorde det glatt. Broddene hjalp, men det hadde en tendens til å samle seg våt snø under de. Vell nede fant jeg ett tråkk langs nordenden av 1014 vannet og så var det bare å finne seg en grei vei til sørenden av Valevann. Tok av meg broddene her da de bare klabbet og det var greit å gå uten så lenge man var litt påpasselig. Litt kratt og myrterreng, men ellers greit å gå. Kom inn på en sti da jeg begynte nedstigningen mot hytta som ligger i enden av vannet. Videre gikk jeg sør for Venekvævnuten. Jeg kom over noen varder da jeg begynte oppstigninga, men de forsvant da jeg kom opp til Bordbudalen. Fulgte dalen opp til Svanestøyl og fant derfra en grei rute til toppen. Noe isete stedvis, men greit å gå uten brodder om man var litt påpasselig.

Blåste kaldt her også, så ble kort stopp på toppen før jeg satte kursen nedover mot Røyningsvatn. Endel kratt og skog når jeg nærmet meg vannet. Fulgte vannkanten bort til deminingen som jeg krysset. Så var det bare å finne en grei vei i terrenget. Holdt meg på nordsiden av Røyningsbekken hele veien. Mye myrterreng med små vann og skog/kratt, men gikk greit å gå. Ved Kvæven viste jeg det skulle være sti videre og gikk først til broen som var der, men etter å ha sett på kartet så fant jeg ut at det var feil, stien går på samme side av bekken som husene ved Kvæven. Grei sti å følge, noe myr her også. Helt på slutten av stien er det to stiskiller som kan være verdt å merke seg om man går motsatt vei. Det nærmest parkeringa er skiltet mot blant annet kvæven, men det neste (det første jeg kom til) var det ikke skiltet der stien går mot Kvæven som jeg så. Det var skiltet mot Vale der det går ett firhjulingsspor over ei myr, det skal ikke følges, men skal følge stien til venstre om man kommer fra parkeringa. Stien ender i en vei og Røyningsdalen P-plass, så da var det bare å følge veien siste kilometeren ned til Roan parkering der bilen sto. Fin tur og kan anbefale å gå om Roan.

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland