Gjennom skjækerfjella via Løysmundhatten - Verdal, 361/404 (06.09.2022)

Dag 1 Grønningsgrubba parkering til Holden fjellgård. 13 km.

Møtte Lena i Steinkjer i ett tiden på søndag, og moren hennes hadde sagt seg villig til å kjøre oss den lange veien fra Steinkjer og inn til Grønningsgrubba parkering. Det er bomvei som koster mye, og betales med kort. Fra Grønningsgrubba parkering er det rødmerket sti til Holden fjellgård. De første få hundre meter er på grusvei inn til Eggjaseeteren, deretter er det mye myrterreng til Holden fjellgård. Har vært mye regn i sommer så det var ganske våte myrer å gå i, så ikke det mest lettgåtte terrenget og vi brukte mer tid på turen enn vi hadde trodd. Stien går tidvis litt opp i høyden så vi fikk fin utsikt mot fjellene og vannene i Sverige og Norge. Siste del av stien er lagt om litt sammenlignet med hvordan den er tegnet inn på kartet og går litt høyere opp i terrenget, men her er det godt merket så greit å følge. Flere skogsfugl som fløy opp når vi travet over myrer og gjennom skog. Vi kom frem til Holden i god tid før det mørknet og fikk innstallert oss i den gamle delen av hytta. Her er det både DNT hytte som vi overnattet i samt en statsskoghytte som kan leies på inatur. Dette er gamle historiske bygninger med sjel. Hadde en fin kveld på hytta med god mat og drikke før vi køyet relativt tidlig.

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

Dag 2 Holden fjellgård til Gaundalen fjellgård, 13,5 km

Våknet opp til trollsk steming med tåke over Holdeneren. Sola kom kjapt og jagde vekk tåka så den var vekk til vi skulle begynne å gå. Relativt kort etappe i dag til Gaundalen fjellgård. Dette er en privatdrevet fjellgård som tar imot overnattingsgjester, så jeg hadde ringt på forhånd og booket plass til oss, 300 kr pr pers. Det er foreløpig ikke merket sti til Gaundalen fra Holden, og da jeg snakket med de på telefon sa de at det går sti langs med den gamle telefonlinja som er inntegnet på kartet, men telefonlinja var i ferd med å bli "demontert" de fleste stolpene var tatt ned så det er greit å være klar over om man ser på kart og har tenkt å navigere etter stolpene som ikke lenger er der. Det var skilt mot Gaundalen ved Holden, men vi så ingen sti så fulgte stien vi kom fra i går ett lite stykke før vi satte kursen mot sørenden av Kvernelva der den renner ut i Holderen, for i følge Lenas gps skulle det være bro her, og det stemte heldigvis. Kom etter ett lite stykke over rødmerking som førte til broa, så det er tydeligvis rødmerket sti fra Holden til broa bare vi som ikke fant starten på den. Etter broa var det slutt på rødmerkingen, men i følge vertskapet på Gaundalen har DNT planer om å merke stien videre. Det var godt synlig sti som stort sett var grei å følge mot sørskardet. Var noe myrterreng og der forsvant ofte stien, men vi fant den somregel igjen etter kort tid. Noen telefonstolper lå på bakken og noen steder så vi fundamentet etter der de hadde stått. Været var kjempefint, passe temperatur og sol og blå himmel. Det fine med denne årstiden er at det var null plagsomme innsekter. Stien gikk langs Litlelva opp mot Sørskardet og når vi kom over tregrensa var det bare å ta pauser og nyte utsikten og synet av reinsdyr som gikk og beitet. Var også noen rypeflokker som lettet for oss og en våk som speidet etter mat. Noen få stolper sto fremdeles oppreist og da var det greit å se hvor ruta gikk videre. I sørskardet dreier stien mer mot vest og går mellom Gaundalklumpen og Nordskardklumpen, her mistet vi til stadighet stien, men det var ingen problem å finne veien på egenhånd selv om det var litt kratt og myr som skulle forseres. Etter å ha passert Tjønnklumpen var stien godt synlig resten av veien. Vi stoppet for å plukke blåbær til pannekakene vi hadde tenkt å ha til middag før vi gikk siste biten ned til gården. Måtte passere ett voksent strømgjerde like før gården, og det viste seg at var ett bjørnegjerde. De driver med sauer og i sommer hadde bjørnen tatt flere sauer i nærheten av gården, så nå hadde de samlet inn alle de resterende sauene. Gaundal fjellgård har vært på der ingen skulle tru at nokon kunne bu på starten av 2000 tallet, da bodde mora og en sønn på gården, men de hadde begge gått bort så nå var det de seks gjenlevende søsknene som skulle prøve å drive gården videre, men alle var pensjonister og godt voksne så de håpte at noen i den kommende generasjon en gang ville overta. Ikke så lett med en veiløs gård i ødemarka. Veldig hyggelige folk. Vi kom tidlig fram og satt og koste oss i sola i flere timer og snakket med vertskapet. Pannekaker med blåbær til middag og tidlig kveld.

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

Dag 3 Gaundalen fjellgård via Løysmundhatten til Skjækerdalshytta, 29,8 km

Sto opp tidlig da vi viste at vi hadde en lang og tung etappe framfor oss. Det var rim på bakken, men så snart sola kom så kom varmen også. Mye blå himmel i dag også, men kom litt mer skyer etterhvert. Vi gikk ned langs firhjulingsspor til Litlelva som ble krysset på bro, så bars det ut i blautmyra. Firhullingsspor å følge til Gauna der det også var fin bro i tillegg til "taubanen" som ble brukt før. Fulgte så delvis firhjulsingsspor, delvis sti opp til Grønlivatnet der det lille kraftverket til gården ligger. Kom oss over Grønlivassbekken ved tredemningen og gikk så i myr, skog og kratt langs Grønlivatnet til sørenden av vannet. Var tidvis tråkk å følge. Fra Grønlivatnet gikk langs Grønlifjellet og skrådde oppover mot Tjaerhvie. Forholdsvis lettgått terreng med noe myr og kratt. Rundet nordsiden av 799 vannet og fulgte så ryggen oppover mot nordtoppen av Løysmundhatten. Greit å finne god vei opp her, tidvis sti/tråkk. Flott utsikt fra toppen, men vi skulle videre til dagens hovedmål så fulgte ryggen videre over midtre til Løysmundhatten sør. Lett å finne veien her også, tidvis sti/tråkk. Sur og kraftig vind her på ryggen, så ble kort bildetaking før vi fant le like nedenfor toppvarden. Ble en liten spisepause her før nedstigningen fra sørtoppen. Bratt ned her, men ingen problem å finne veil. Masse rein å se nå også samt sau. Vell nede i skaret mellom tilhengeren og løysmundtoppen var det bare å prøve å finne den mest effektive veien videre. Her var det litt uryddig terreng med mye svaberg og småkløfter så det ble litt opp og ned. Holdt nord for Gluptjønna og så satte vi kursen mot sørenden av Sjækervatnet der vi hadde tenkt å komme inn på DNT stien mot dagens mål, Sæterdalshytta. Mye vegetasjon her så vi prøvde å finne steder det var greit å gå og kom oss sakte men sikkert nedover mot Skjækervatnet og satte kursen mot stien. Passerte noen skikkelige gjørmehull på veien, fasinerende. Kom oss inn på stien til Skjækerdalshytta i sørenden av vannet og fulgte denne til hytta. Lena fikk litt problemer med beina på slutten så ble endel pauser, men vi kom frem akkurat i det sola gikk ned og det mørknet. Ingen andre på hytta. Det som var litt strek i regninga var at det var dårlig med rennende vann i nærheten av hytta, bekken man henter vann i var det bare noen stillestående pytter igjen av, litt overraskende etter denne regnfulle sommeren, men vi kokte vannet før vi drakk det så alle eventuelle lumske mikroorganismer skulle dø. Kan være lurt å fylle vannflaskene før man kommer hertil, for er ett godt stykke å gå før man kommer til klart rennende vann... Fin hytte ellers. Ble matlaging og tidlig kveld etter en lang dag i flott trøndersk natur.

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

Dag 4 Skjækerdalshytta til Veresstua, 20,6 km

I dag skulle vi følge DNT stien fra Skjæderdalshytta til Veresstua. Godt skiltet og merket hele veien. Starter med stigning opp til snaufjellet på 500 moh+ og går i litt småkupert terreng i denne høyden store deler av turen. Endel myr, noe skog, men mye av turen går i åpent terreng med god utsikt. Var noen klopper mellom Storvukuseter og Reinsmyrhøgda og det var veldig deilig når de kom, men før og etter er det mye bløt myr å gå i. De siste tre kilometrene fra Veresvatnet til Vereshytta er langs vei. Godt å komme fram til hytta som har kjørevei helt frem. Den er satt opp i 2018 og er veldig fin med innlagt strøm og koselig stue. Været var fint så vi satt på verandaen lenge og nøt livet. Jeg måtte til Tromsø neste dag med fly, skulle rekke en middag på ettermiddagen, så jeg måtte avslutte turen her. Fant på ATB appen at det skulle gå en skolebuss i sjutiden neste morgen, rutetabellen sto på atb og det sto også at den var åpen for alle å ta ikke bare skolebarn. Neste morgen gikk jeg til nærmeste busstopp som var ved Sveet gård og stilte meg opp. Bussen kom og slapp meg på før den kjørte ned til gården og tok på to barn der. I følge rutetabellen skulle den kjøre videre innover til der veien slutter, men han snudde her og kjørte mot sivilisasjonen. Var flaks for meg at det var skolebarn på gården der ellers hadde ikke bussen kjørt inn selv om det står i rutetabellen. Dette var også de eneste barna som skulle med bussen i bygda her. Kom meg til Verdal med buss og så videre med tog til Værnes så jeg rakk fly og middag i Tromsø. Lena fortsatte videre til Bellingstua der hun ble plukket opp av moren.
Lena var med.

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland