Ålfotbreen har som så mange breer fått kjenne klimaendrigene på kroppen og slanket seg såpass mye at på listen over gjeldende kommunetopper er det nå Keipen som troner høyest i Kinn kommune (gamle Flora kommune). Jeg kjørte til Svelgen og fulgte så rv 614 mot Måløy ca tre kilometer til jeg kom til Sørdalsvatnet der det er en stor parkeringsplass og informsjonsskilt om turen til Keipen. Klokka nærmet seg ti på kvelden og jeg var sliten etter langtur til Gjegnen tidligere på dagen, så krøyp bak i bilen og la meg til å sove. Yr hadde lovet sol fra blå himmel neste dag, men holdt ikke helt ord, da jeg våknet lå tåka over fjellene og himmelen var grå. Drøyde det litt med å gå, og tåka krøyp litt oppover, men forsvant ikke helt. Keipen turlag som har tatt navnet sitt etter Keipen har merket sti helt opp til Keipen. Fra parkeringsplassen Fulgte jeg veien over broa til stistart som er godt skiltet og godt tilrettelagt i starten med trinn og rekkverk boltet fast i fjellet. Stien opp til Knekkevasshytta er godt merket og tilrettelagt med bro over alle bekker og noen klopper, men var tidvis ganske gjørmete nå etter siste tiders regn. Knekkevasshytta ligger veldig fint til med utrolig flott utsikt, men ble ikke tid til noe annet enn utendørsbesøk i dag. Står skilt her videre mot Keipen, men jeg surret litt før jeg fant stien videre da ett vindfall lå rett over stien. Gjørmete sti i starten, men godt merket. Bratt opp storeskredene men så flatet det ut og keipen åpenbarte seg delvis, skyene lå over toppen. Merket at jeg var tung i beina etter gårsdagens tur til Gjegnen, så var ikke noe superfart i dag. Langs søre Hjelmevann gikk stien for det meste i stor steinur, Spesielt landskap her. Stien snor seg i bratt terreng, veldig fint med merket sti her for å finne gangbar vei opp. Litt småklyving ett par steder, men ikke utsatt. Gikk sakte opp i skaret mot Rundvannet for her var det storsteinur, bratt og svaberg, og ikke alltid like lett å se neste merke med en gang, men kom meg greit opp. Dette var det værste stykket på stien. Stien snur så 90 grader og går mindre bratt opp svaberg og steinur, relativt lettgått her. Stien snur 90 grader igjen før ett par bratter opp mot topplatået. Jeg kom inn i tåka da og gikk stort sett uten noe utsikt bortover det lange topplatået til jeg kom til varden. Jeg fikk noen få glimt av det utrolige landskapet rundt meg når tåken lettet litt noen minutter før den la seg nedpå igjen. Stor varde på toppen. Så på klokka da jeg kom opp og ble overrasket over at jeg hadde brukt hele 5,5 timer opp. Liten pause før jeg gikk samme vei tilbake. Da jeg kom ned til Søre Hjelmavatnet lettet selvfølgelig tåka fra toppen og jeg fikk se hele den majestetiske Keipen. Var tilbake til bilen igjen i det sola gikk ned, etter nesten 11 timer på tur. Lang kjøretur tilbake til Bergen.
User comments