Vi skulle sjekke noen polarmåkereir ved Søyla for å se hvor mange unger det var i reirene der. Det ene reiret ligger langt opp i ei bratt li med masse løs stein under, og med flere gjemmesteder for ungene. Vi tenkte å prøve en ny taktikk for å slippe å klatre opp den bratte ura med hissige polarmåkeforeldre som gjør sitt beste for å skremme oss unna mens ungene gjemmer seg. Jeg gikk derfor av bilen rett før nedkjøringa fra Jøssingdalen og skulle gå bortover kanten her for å se om jeg kunne se hvor mange unger det var i reiret fra oven. Plusset var at jeg samtidig kunne få meg ett par nye pf100 topper. GIkk først opp på Mohns topp, ca 3-400 meter i luftlinje fra der jeg ble satt av. En fin grønnkledt kjegle. Lavt skydekke som la seg over toppen før jeg kom helt til topps, men fikk utsikt underveis til blant annet domen. Neste mål var Danielsenkrateret. Det lå med nesa i sky. Gikk innom restene av det tyske flyet som styrtet ved Danielsenkrateret under krigen og så bratt opp til toppen som lå innhyllet i tåke og det blåste bra på toppen. Er diverse master og installasjoner her. Måtte så skynte meg videre mot Søyla der Bjørn ventet. Var ett tråkk bortover ryggen som jeg fulgte. Motvind og null sikt. Kom etterhert under tåka og så Bjørn og bilen. Måkeforeldrene så meg også i god tid og var ikke happy med mitt nærvær selv om jeg var langt unna reiret. Kom meg i posisjon til å se ned på reiret og fikk se to unger der som lå og prøvde å se ut som stein. Noe tåke som kom og gikk litt. Deretter var det bare å gå litt tilbake og finne en grei vei ned til bilen der Bjørn ventet.
Kommentarer