Snønipa - Jølster (nå Sunnfjord) og Gloppen, 350/404 (14.04.2022)

Yr meldte stort sett overskyet vær i påska, med torsdag som fineste dag. Vi kjørte nordover fra Bergen på onsdag etter lunsj. Opprinnelig plan var å kjøre inn mot Myklebust og parkere ved Sanddalen der vi viste at det var en parkeringsplass for turfolk og gå mot Fossheimsætra og finne ett sted å slå leir for natta. Parkeringsplassen var ikke brøytet og det var ikke tegn til liv i de nærmeste husene. Vi kjørte litt tilbake og snakket med ett eldre ektepar og vi fikk lov til å sette bilen i tunet deres, men de anbefalte heller å starte fra Utvikfjellet, der er det oppkjørte løyper innover til Svartebotnvannet. Vi bestemte oss for å høre på lokalbefolkningen og etter å ha spist middag i Bjyrkjelo kjørte vi opp til alpinanlegget ved utvikfjellet. Her er masse parkering og koster 50 kr pr dag. Heisen var stengt for dagen, men bakkemannskapet var tilstede og fikk forklart oss hvor løypa til fjells gikk. Vi lastet opp pulk og ryggsekk og la i vei langs den oppkjørte løypa. Den går nord for det siste skitrekket og på skrå oppover bakken. Merket med pinner. Det var veldig fint vær bak oss, men fremover mot Snønipa var det lite å se pga snøbyger. Vi hadde kommet sent igang så sola gikk ned mens vi gikk innover og det var en utrolig flott solnedgang i vest. Det ble mørkt og vi bestemte oss for å etablere leir mellom Skavegga og Nuken. Fikk opp teltet og kom oss i seng.

Neste morgen våknet vi opp til sol fra blå himmel og utsikt mot Myklebustbreen. Somlet litt og begynte ikke å gå før i 10 tiden. Fulgte den oppkjørte løypa ett lite stykke videre før vi tok av og gikk etter ett gammelt skispor som krysset Sandalselva. Møtte en lokalmann da vi sto i løypa og la om til feller. Han hadde vært mange ganger på Snønipa og gav oss gode tips om hvor det var lurt å gå. Den vanlige veien å gå opp til breen var rett nord for den toppen som liknet på Snønipa, mellom denne og 1545 toppen. Sandalselva var omgitt av skavler, men skisporet vi fulgte hadde funnet en grei vei over. Sporet fortsatte oppover i rett retning og vi fulgte det oppover.

Da vi kom ovenfor Fossheimstøylen så vi at det kom ferske spor derfra og litt forann oss var det to skiløpere som lagde fine løyper oppover mot breen. Vi kom oss inn på det sporet og fulgte det videre oppover. Mange høydemetre som skal forseres til man kommer opp på breen, så gikk sakte men sikkert oppover. Skiene begynte å klabbe, så feste var ihvertfall upåklagelig. Tok en liten matpause før vi kom til brefallet på 1400 moh.

Første stykket på breen er det litt høydemetre å forsere før en kommer opp på rundt 1600 moh da flater det ut. Tok av fellene her og gikk på smørefrie fjellski. Fint føre selv om de også begynte å klabbe litt en liten stund. Kjempeflott utsikt og fikk etterhver øye på Snønipa også, men den lå mye lengre unna enn det så ut til. Vi fulgte i sporene til de forann oss og gikk i en god runde rundt brefallet ned mot Myklebust. Så de andre bare som noen sorte prikker som beveget seg i det fjerne så skjønte at det fremdeles var ett stykke igjen til toppen. Da vi kom til brefallet fikk vi utsikt mot øst også og Lodalskåpa samnt Hurrungane ble identifisert. Fra brefallet mot toppen gikk det ganske radig selv om det var noen høydemetre her også. Satte fra oss skiene under toppen og gikk på beina de siste 100 metrene opp. Nøt utsikten og fikk tatt bilder før vi satte kursen tilbake igjen for vi hadde brukt lang tid og klokka begynte å bli mye.

Gikk samme vei tilbake. Bjørn har ikke allverdens skierfaring og sliter spesielt i nedoverbakker. Heldigvis var det bra føre og myk snø, men brukte endel ekstra tid på å komme oss ned. FIkk en skikkelig flott solnedgang da vi gikk på breen og fullmånen kom opp i god tid før sola gikk ned og gav oss godt lys resten av veien, vi trengte ikke bruke hodelykt og gikk bare i månelys siste par timene. Snøen hardnet til enkelte steder så vi tok av oss skiene og gikk på beina ned fra 1400 moh til ca 1200 moh. På med skiene igjen kom oss ned til Sanddalselva og opp på de oppkjørte løypene. Var ved teltet ca kl 23 etter rundt 13 timer på tur og 33 km tilbakelagt.

Godt å komme frem, men hadde vært en helt magisk tur med supert vær, og trolsk måneskinn siste biten, er nok en av de fineste skiturene jeg har vært på. Det å gå på breen og nyte den flotte utsikten uten en sky på himmelen, og oppleve den flotte solnedgangen var fantastisk. Ser at gpsen min sannsyngligvis gikk tom for strøm siste biten for der har det blitt litt for rett spor. Neste dag gikk jeg en tur til Svartebotn turmål, oppkjørte løyper hele veien, kjempeflott vær nå også. Overnattet enda ei natt i teltet på samme plass før vi på lørdagen pakket sammen og fulgte løypa tilbake til alpinbakken ved Utvikfjellet, ca 7 km. Sol fra blå himmel disse dagene også. Bjørn var med.

Vi har skrevet om denne fantastiske skituren på turbloggen vår BStur.no også. Snønipa

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland

© Solveig Føreland