Bjørntoppen - Tysfjord, 304/404 (31.08.2019)
| Start point | Storå (40m) |
|---|---|
| Endpoint | Sørfjorden (1m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 50h 22min |
| Distance | 69.4km |
| Vertical meters | 3,889m |
| GPS |
|
| Ascents | Bjørntoppen (1,520m) | 31.08.2019 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Krokvatnet (660m) | 30.08.2019 |
| Røysvatn (800m) | 30.08.2019 | |
| Riddabårre trelavo (608m) | 30.08.2019 | |
| Paurohytta (695m) | 31.08.2019 | |
| Sørfjorden båtrute (1m) | 01.09.2019 |
Hadde noen venner som skulle gå sørover i Narvikfjellene og komme til Paurohytta på lørdag og til Sørfjorden på søndag. Jeg hadde veldig lyst til å få meg en ny kommunetopp, og fant ut at Bjørntoppen i Tysfjord måtte være ett perfekt turmål. Veldig få som har registrert bestigning på peakbook, men heldigvis hadde 500fjell (Sondre Kvambekk) skrevet en flott rapport der han beskrev en merket sti fra Storå. Planen min var da å gå fra Storå til Røysvatnhytta på fredag, fortsette over Bjørntoppen til Paurohytta på lørdag og møte vennene mine der og gå sammen med de ned til skyssbåten i Sørfjorden på søndag. Var ingen som hadde gått ruta jeg hadde tenkt mellom Bjørntoppen og Pauro, så var usikker på hvordan terrenget var og om det var mulig å finne en grei rute mellom alle isbreene på kartet. Tok kontakt med Narvik og omegn turistforening for å få noen tips, og fikk tips om å gå minst mulig på bre, og gå ned mot vannet Noajdejarvve og så følge sti mot Pauro, fikk også tips om å kontakte Viggo Vikholt i Kjøpsvik angående stien fra Storå som ikke er en DNT sti men kalles Grensleden (https://www.tysfjord.kommune.no/grenseleden.96273.no.html), Viggo gav meg tlfnr til Reidulf som hadde vært med å vardet stien og fikk masse tips fra Reidulf og god forklaring på hvor stien går. Kjørte til Kjøpsvik der jeg hadde avtalt transport over til Storå med Viggo som bor i Kjøpsvik siden hurtigbåten over ikke går så ofte så det hadde blitt sen start på turen.
Dag 1 Storå til Røysvatnhytta: 27 km, 1700 hm og 9 t 30 min
Viggo satte meg av på kaia i Storå og klokka var allerde blitt ett før jeg startet å gå. Fjellene lå med nesa i sky, men i følge yr skulle det lette utover ettermiddagen. Fra fergekaia gikk jeg rett opp og krysset veien og fulgte skogsbilvei som passerte på venstre side av en rød låve og opp til Storåvannet. Her fortsatte veien på venstre side av vannet og ett stykke forbi vannet var det godt skiltet mot en sti til venstre i skogen. Fulgte stien først på venstre side av elven før den krysset elven og fortsatte på høyre side. Stien og merkingen forsvant etter hvert, men det var bare å holde seg langs bekken og gå oppover til vannet på 784 moh. Stor varde og pinne satt opp her. Jeg hadde fått ett kart av Viggo der stien var tegnet inn, men detstemte ikke med der hvor stien går nå. Tåka lå tett her i høyden og det var litt utfordrende å finne vardene i tåka så surret litt ett par ganger for å finne veien videre så gikk sent her. Uryddig terreng her, og bratte skrenter så det er veldig greit å holde seg til stien. Kom ned den bratte skråninga ned til Stordalen og kom under tåka igjen. Stien gikk på venstre side av elva her og her var det lettgått terreng. i enden av dalen går stien bratt opp igjen til venstre mot munningen av Austerskardvatnet som krysses lett her og fin utsikt mot Mannfjorden. Fin varding videre til Riddabårre der det ligger Riddabårre trelavo med vedovn og stoler som kan brukes som nødbu om man har med seg noe å ligge på. Dessverre fikk jeg også godt utsyn til vindturbinene som bygges fra middagsfjellet og innover mot Svartvannet. Måtte snart krysse veier og oppstillingsplasser som var bygd for vindturbiner som ikke var kommet opp enda. Kun ett fåtall som var reist, men veibyggingen var det nok av. Fulgte vardingen videre i litt kupert terreng til Krokvatnet der det er to sengebrisker og muligheter for matlaging. Dette er en åpen statsskog koie. Det var ett par som gikk Norge på langs som hadde innlosjert seg der nå. Pratet litt med de før jeg fortsatte siste biten mot Røysvatnhytta. Fulgte varda lettgått sti til jeg kom til der som gpskartet viste at sti mot Røysvatnhytta skulle gå av fra hovedstien. Gikk litt frem og tilbake men så ikke snurten av noen sti. Det var blitt mørkt nå og hadde tatt frem hodelykta for å se ordentlig. Gikk da i terrenget siste biten mot hytta på gpskurs. Var uryddig terreng med mange små fjellrygger som man går 90 grader på så ble litt opp og ned og litt frem og tilbake for å finne steder å komme opp og ned på. Vadet greit elva nedenfor hytta og jeg skimtet lys i hytta. Var dugnadshelg der så kom frem til en god og varm hytte og heldigvis var det en ledig seng til meg også der.
Dag 2: Røysvatnhytta over Bjørntoppen til Paurohytta: 19,3 km, 1132 hm, 8t
Våknet tidlig til lyden av pøsregn, så drøyde litt før jeg sto opp. Heldigvis bedret været seg noe, regnet gav seg og jeg skimtet toppen av Bjørntoppen. Fikk noen tips av dugnadsgjengen som hadde vært på Bjørntoppen flere ganger og de anbefalte å følge en bekk og noen snøfelt de pekte ut for meg, og sa også at det ikke var noe problem å følge ryggen videre ned igjen når jeg skulle fortsette mot Paurohytta. Jeg la i vei langs vestsiden av Bjørnvannet. Kløfter som går på tvers av marsjretniningen her, noen med vann i, så ble litt opp og ned og frem og tilbake for å komme frem til der oppstigninga mot toppen begynte. Bratt opp langs bekken og litt klyvetak måtte til ett par plasser. Gikk noen regnbyger så svaene og steinene var våte. Fulgte snøfeltet da jeg kom til det oppover og gikk inn i tåka som hadde lagt seg over toppen. Ikke så lett å finne den perfekte veien opp når tåka var tett, så ble litt prøving og feiling, måtte snu og ned litt igjen ett par ganger. Det var bratte, våte svaparti opp til ryggen der jeg gikk og litt klyving måtte til her også. Krysset noen snøparti på veien med masse spor etter reinsdyr. Måtte gå litt vestover for å komme opp siste biten til ryggen, som var grei å følge. Dessverre absolutt ingen sikt på toppen og sur vind, så ble ikke værende lenge før jeg fortsatte ryggen videre nedover mot øst. Gikk stort sett på barmark nedover her, enklere å finne en god rute her enn der jeg gikk opp. Kom under skydekke igjen på rundt 1200 meter så da fikk jeg igjen god sikt, noe som var veldig greit i forhold til å planlegge ruta videre. Jeg hadde håpt at isbreen hadde gått såpass tilbake at det kunne være mulig å passere mellom isbreen og 1356 toppen på Skuogetjåkka, men det gikk ikke, så da var det bare å slite seg opp 150 bratte høydemetre. Fant nok ikke besta ruta opp her, ble bratt klyving men kom meg trygt opp og da var det bare å prøve å finne beste veien ned igjen på andre siden. Det var ikke bare enkelt, bratt, isbre som måtte unngås og løs stein, men kom meg ned tilslutt om ikke alltid like elegant stil. Vil anbefale å gå ned ryggen like øst for der jeg gikk ned. Relativt lettgått terreng ett stykke før det ble bratt ned igjen, der det var litt skrenter som måtte unngås og derfor litt mer frem og tilbake. Veldig godt å komme ned i dalen og kunne lange ut i lettgått terreng langs vannet Noajdejavvre. Traff på en reinsdyrflokk her som ikke var spesielt ivrige i å hilse på meg så de forsvant fort over fjellet. På østsiden av vannet kom jeg inn på den merkede dnt stien til Paurohytta og her var også en flott gangbro over elva. Fulgte stien videre helt frem til hytta, og like før hytta var det kommet opp en ny gangbro så en slapp å ro over som en måtte tidligere. Skulle møte Lena, Ole Henrik, Jan og Nina på Paurohytta, de hadde overnattet på Sitashytta og kom til Paurohytta ut på kvelden så da ble det god middag i godt selskap, veldig koselig.
Dag 3: Paurohytta til Sørfjorden: 23,1 km, 817 hm, 7 t
I dag skulle vi gå ned til Sørfjorden og ta skyssbåten derfra. Vi hadde ringt og sagt i fra at vi skulle være med, og startet i god tid fra Paurohytta for å være sikker på å nå båten. I starten godt merket sti langs nordsiden av vannet Båvrojavrre som etterhvert forsvant helt, men relativt greit terreng å gå i frem til Skogvatnet med unntak av ei elv som måtte vades. VI fortsatte opp mot Baurifjellet og ned på andre siden, og her begynte utfordringene, for her var det veldig uryddig terreng med mange bratte skrenter som lå på tvers av marsjretningen vår så ble mange omgåelser for å finne mulige veier ned og rundt. Brukte veldig lang tid på å komme til Brynvatnet. Var tegnet inn sti på kartet i området her, men den så vi ikke noe til og det gav ikke noe mening å følge ruta den var tegnet inn på vha gps for det var ikke fremkommelig overalt der. Strevde med å finne ett sted å krysse elva fra breen Gihtsejiegna da den var stor og kraftig strøm etter mildvær, så vi fulgte den nedover ett godt stykke før vi fant det perfekte stedet der den gikk ned i en dyp kløft som fint kunne hoppes over. Her traff vi også på ett par som gikk norge på langs og som hadde gått motsatt vei og pekte ut veien videre, vi var nemlig så godt som på merket led med plaststikker selv om det ikke var her det var merket av på kartet. Lettere terreng å følge over tverrelvhalsen, men vinden tok godt her. Noen plaststikker her og der som vi fulgte, og litt bushing siste biten ned til annleggsveien. Kom en bil og tilbydde skyss da vi kom ned til veien, men jeg og Jan valgte å avslå tilbudet og gå de siste kilometrene ned, de andre slet litt med vonde knær og tok med glede i mot skyssen. Gikk raskt nedover den svingete anleggsveien og kom ned til kaia i god tid før båtavgang. Her var det laget deler til vindturbinene som de holder på å sette opp på fjellet her, og var veldig overrasket over hvor store dimensjoner det er på dette. En halvtimes båttur til Kjøpsvik som kan betales med vipps (200 kr). Jan, Lena, Ole Henrik og Nina var med fra Paurohytta til Sørfjorden.
User comments