Tur med mange tanker (26.07.2023)

Sjelden har vel en rolig tur med Aron gjort seg mer enn i dag etter gårsdagens hendelse som virkelig satte en støkk i meg. Hadde vel ikke i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få totalvraka bilen min mens jeg sto stille.
Jeg,mamma og Aron var ute på biltur nedover riksvei3 mot Atna. På brua var det veiarbeid med god skilting og lysregulering og ikke minst oversiktlig..Jeg tar igjen køen og stopper. Har akkurat blitt rødt igjen for oss slik at jeg da er bakerst av 2-3 biler.
Mens vi står der skimter jeg bare noe svart i speilet før det smeller. Jeg rekker vel bare så vidt å spenne muskler før bilen min blir dytta inn i bilen foran meg og muligens av ren refleks så vrir jeg nok rattet mot venstre før vi farer ut mot venstre side i autovernet på motsatt kjørefelt. Heldigvis hadde ikke bilene fra motsatt ende kommet over brua enda så vi unngikk en fronting. Der blir vi stående. Ser bakover gjennom ei knust bakrute og Aron er borte mens mamma klager på brystsmerter. Jeg krabber ut over mamma på høyre side og oppdager Aron løpende langs køen bakover. Noen fiska tak i han og kom gående med han mens jeg prøvde å summe meg. Ingen kan begripe hvordan Aron overlevde. Det bagasjerommet var det ikke igjen mye plass i. Etterhvert kom det ambulanser og brannbil. Jeg og mamma ble frakta til Tynset sykehus og der ble det ct av nakken min og innleggelse av mamma. Aron ble tatt hånd om av politiet fra Koppang. Gode hjelpere hentet Aron for meg senere på kvelden.
Totalt 3 biler og 5-6 voksne og et lite barn og 1 hund involvert. Livet er skjørt gitt. Ingen vet hva dagen bringer.
Nakken min er stiv og støl men ellers greit. Aron virker helt uskadet.Heldigvis så ble ingen alvorlig skadet og ingen liv gikk tapt men du verden det er små marginer.