Tamme Villrein på Norefjell (19.07.2024)
| Tourcharakter | Bergtour |
|---|---|
| Tourlänge | 24h 00min |
| Entfernung | 17,1km |
| Höhenmeter | 820m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Gråfjell (1.466m) | 19.07.2024 |
|---|---|---|
| Ranten (1.419m) | 19.07.2024 |
Endelig et fjellturvindu mht både vær og mulighet....ikke akkurat bortskjemt med det de siste åra....
Valget falt på Norefjell, sånn ut av det blå, da jeg ikke har besøkt området siden jeg var en pytteliten sneip....og det er jo ei stund siden....
Turkompis Tommy ville joine og bestemte oss for og møtes i Hokksund. Herfra kjørte vi til Gulsvik i Flå og tok bomvei helt inn Gulsviksetervegen til p-plass.
Svært varmt og total stille....ikke ett vindpust!
På med faktor 50. Karre seg opp fjellier mens svetten og solkremen rant i strie strømmer. Et par vannpauser var påtrengt før vi entret platået og ble møtt av en velkomment forfriskende, lett avkjølende bris...herlig!
Fortsatte innover til et par tjern anvist på kartet, hvor vi etterhvert fant et par dugandes teltplasser.
Lang lunsj med påfølgende mindre lang sløving i fjellyngen, altfor varmt når sola sto på.
Bestemte oss for Gråfjell. På veien så vi de to første villreinene på turen. To velvoksne reinsdyrbukker sto rolig oppe på toppen av ei kolle og skuet majestetisk utover sitt domene.
Flott syn.
Oppe ved storvarden på Gråfjell møtte vi på en del folk, som seg hør og bør midt i fellesferien og tilhørende godvær. Men de trakk snart unna og hastet hjemover. Vi ble sittende her en stund i den avkjølende vinden og skuet etter reinsdyrflokker. Men ingen dyr å se.
På vei ned fra Gråfjell derimot ble vi var av to separate flokker på rundt 100 dyr hver.
De tuslet rolig mot vinden rett under oss. Inniblant fikk vi øye på en albino reinsdyrkalv, noe jeg ikke kan huske å ha sett før, noe som var litt ekstra stas.
Hele turen tilbake til teltene var vi konstant "omringet" av reinsdyr, mer tamme enn ville, kunne komme innpå dem på 15-20m hold. Føltes litt som en dyreparkopplevelse, men stas uansett.
Tilbake til teltet ble det lang middagspause mens villreinflokkene tuslet rundt forbi oss. De var overalt. En enslig fjellrype gjorde seg også til kjenne der den spradet uanfektet rett forbi oss.
Ranten lå der rett foran oss, eller som Tommy likte å kalle den: Soria Moria slott, etter Theodor Kittelsen. Lurer på hvor mange ganger han nevnte det på turen???
Altså, vi måtte opp der.
Ble en flott kveldstur sjøl om solnedgangen ble relativt tam og grå. En riktig så flott reinsdyrbukk holdt oss med selskap hele tida vi var der attpå.
Så var det å tusle rolig tilbake til teltene og krype fornøyd ned i soveposene i seinskumringen.
Mye mygg men ikke spesielt plagsomt.
Våknet av reinsdyrgrynt og hese ravneskrik ved 5-tida. Allerede svært varmt og vanskelig å gjenoppta komatilstand. Bare å stå opp og mekke ravnsvart og havregraut akkompagnert av summingen til svirrende blodsøkende mygg.
Satt mange timer og sløvet før varmen tok overhånd og vi valgte å pakke sammen.
Rolig tur ned til kjerra som heldigvis sto i skyggen.
En flott tur var gjennomført i et område som huser en av de mest tamme villreinstammene vi har her i landet....vil du se "rein" villrein må du nok til Dovrefjell/Rondane ;-)
Benutzerkommentare