Etter gårsdagen kveldstur med sykkel til Smørbukktjern var det tid for litt god gammaldags fjelltur med topper som primærmål men også en god og lang rundtur.
Dermed bar det oppover i herlig varmt augustvær opp de samme kneikene vi syklet opp dagen før.
Ved Høgkampvatnet gikk vi endelig ut av stia og tok strake veien opp til toppen før vi tok direkte kurs mot Spåtind. Herlig lettgått terreng å gå utafor sti oppi her. En fjellrype tuslet rolig rundt og strakk halsen så lang han var, måtte ha kontroll på inntrengerne forståelig nok.
Oppe på Spåtind var det godt med folk som forventet, kun kort pause her før vi tok turen til østtoppen og fulgte høydedraget videre over flere småtopper helt bort til St.Olavskampen vest.
Her ble det lang pause med full strekk i kreklinglyngen. Ikke et menneske å se innover her.
Etter en snau time på øyet tuslet vi bratt ned og måtte krysse turens første kjerrparti.
Ikke rare greiene dog og fin plass å fylle opp vannflaskene. Videre opp nok en li før vi så nok en mindre topp, opp der må vite. Herfra skrådde vi ned mot sti og fulgte denne et stykke før vi tok av på en lite gått sti/tråkk. Kunne egentlig like så godt ha villgått dette stykket.
Tråkket endte på hovedsti og derfra og ned gikk det radig ned til hytta.
GPS'en sa 23,1 km og 1135 hm og huet mitt sa at dette var bra nok for i dag, men ikke huet til brodern. Han måtta ha litt skikkelig motbakke/utforsykling for å komplettere dagen, så han pælma i seg et par knekkebrød og rasa avgårde på sykkern og entret de samme liene på nytt...gærningen..hvor langt han sykla veit jeg ikke men han var borte i litt over timen så han må ha sykla nesten opp til Spåtind, for ned bruker han ikke mange minuttene... uforskammet frisk og rask rasa han inn på tunet mens jeg tok av meg den svette capsen i beundring, fyra grillen og sammen knakk vi et par pils før vi spiste helstekt indrefilet av svin med potetsalat og grønnsaker. Preiken gikk lett utover kvelden.
En meget flott dag i Synnfjell må vite.
User comments