Archive - Date

Archive - Activity

Collected lists

Zugspitze og Jubileumseggen -07 - en rå ryggtravers

Date:
27.07.2007

Et av høydepunktene sommeren 2007 var ryggtraversen i Syd-Tyskland kalt Jubileumseggen sammen med Lars-Petter og Kåre. Dette er en klatre- og klyvetur beregnet til 6-9 timer. Det er naturlig å forsøke å sammenlikne denne turen med Skagastølsryggen, som vi gikk i fjor. Begge er lengre tryggtraverser som krever sikringsutstyr, og hvor mulighetene for å bryte av turen er små. Den største forskjellen er at de siste to tredelene av Jubileumseggen er sikret med wire og hjelpetrinn, noe vi tidvis faktisk var svært takknemlige for! Dernest er denne eggen jevnt over preget av løsere fjell, tidvis noe grus på utoverhellende svapartier, og vi opplevde den som gjennomgående noe mer eksponert og skarp. Til gjengjeld er teknisk vanskeligste punkt kun i grenseland 2/3, og kalksteinsfjellet blir >>>

Map    

Tysklands høyeste mm, første gang i 2007

Date:
26.07.2007

Tysklands høyeste - kommersialisert til tusen Planen var å rekognosere med tanke på Jubileumseggen fra Zugspitze. Altså ingen lang og tung tur i dag: Vi kjørte noen kilometer til Eibsee, som ligger på rundt 1000 m. Herfra går det både tog (tannhjulsbane) og taubane til toppen av Zugspitze. Det vil si toget går opp til Bahnhof Zugspitzplatt på 2550m, og herfra går det en taubane opp til toppen (som er inkludert i billetten, men det visste ikke vi denne dagen.) Siden toget var billigst, falt valget på dette. Vi fant også ut at man måtte betale en liten p-avgift i Eibsee. Det måtte vi ikke ved parkeringa på Alpspitz-banen, og siden togbillettene ikke var dyrere derfra, kunne vi like gjerne spart oss kjøringa til Eibsee. Togturen gikk forbi stasjon Riffelriss, hvor vi tok en tur >>>

Map    

Alpspitze (2628m) via ferrata i Garmisch-P. -07

Date:
25.07.2007

Tur med Kåre og Lars-Petter Fjorårets tur på klettersteig Jegihorn i Sveits hadde gitt mersmak på denne formen for klatring. Såkalte via ferrata er tilrettelagte stier, med bolter, trinn, stiger og wires, i terreng som ellers ville krevd normalt sikringsutstyr for fjellklatring. Slik tilrettelegging i fjellet finnes knapt i Norge (noen er vel glade for det?), men har klart sine kvaliteter. I sin enkleste form trenges kun klatresele, to slynger med karabiner, og hjelm. Et såkalt eget via-ferrata-sett så vi ikke på som nødvendig på våre ruter i det hele tatt. (Nå, 10 år seinere, ville jeg likevel anbefalt nettopp dette, da "slyngene" her er laget slik at energien i korte fall absorberes ganske bra.) Egentlig følte vi bare sporadisk behov for å klikke oss inn i stålwiren >>>

Map    

Klyvetur alene opp Normalveien (Halls renne)

Date:
01.07.2007

Egentlig skulle jeg bare rekognosere og fotografere litt fra Olaskarstinden - det endte med alenetur opp normalveien på Hornet! I mangel på følgesvenner hadde jeg ikke så overvettes store ambisjoner på turen min til Romsdalen i år. Været i Jotunheimen var elendig, men for nordvestlandet var det bra varsel. Jeg slo leir over tregrensa i Vengedalen, og hadde fantastisk utsikt til Vengetindene og Hornet og Olaskarstinden, som alle reiste seg så å si rett opp fra teltplassen – ikke lett å få sove da! Det er en rekke fine teltplasser i denne dalen, og friskt rennende vann er alltid lett tilgjengelig. Veien opp er i god stand (bompenger kr 30,-). Feil veivalg gir kjempetur! Kl 8 neste morgen la jeg i vei fra veien helt innerst i Vengedalen på god sti forbi Hornvatnet. Her lå til min overraskelse en godt gjemt >>>

Map    

Med stegjern til Olaskartinden

Date:
01.07.2007

Etter turen (alene) opp og ned Halls renne til toppen av Hornet, var dagen fortsatt ung, og selv om jeg kjente det overraskende tungt i beina ville jeg ikke rusle ned til teltet enda. Jeg ville derimot teste stegjerna litt før ettersommerens tur til Alpene, så jeg ville gå opp snøfeltene i hengedalen rett sør og på toppen svinge øst og opp på Olaskartinden. Kartet viste noen små breflekker, men på nyere kart fantes ikke disse, så jeg regnet turen som rimelig trygg. Bratt opp på snø Det ble snaut 45 grader helling på det meste, og isøks og stegjern var kjekke å ha. I en smal snørenne hadde rennende vann skapt antydninger til en sprekk i snølaget. Jeg ble forsiktig og skeptisk, og søkte med isøksa foran meg. Ja visst, der gikk den lett i gjennom. Her var det ikke trygt, for >>>

Map