Kvanndalstinden - noe tøffere enn forventet (24.07.2014)  6


Characteristic Alpine trip
Duration 13h 30min
Distance 11.3km
Vertical meters 1,129m
GPS
Ascents Kvanndalstinden (1,744m) 24.07.2014
Torshammeren (1,680m) 24.07.2014

Sammen med JPV100 (Jan Petter Vad)
Etter gårsdagens solotur opp Andrews renne på Storen var selvtilliten på topp, da graderinga på Kvanndalstinden tilsvarte samme grad, og Jan-Petter ville være med, slik at vi kunne sikre med tau. Værvarselet var også helt fantastisk - kunne noe gå galt? Ja, det eneste jeg var redd for, var knærne mine, som nå var begynt å verke litt. Det var blitt mye ur på meg i de fire foregående dagene, og det ble litt stress å nå fram til Isfjorden til denne morgenen, men jeg tok sjansen på at det gikk.

Rundt kl 9 la vi i vei fra parkeringa i Vengedalen, sammen med klatrere som skulle opp på Romsdalshornet. Et par menn passerte oss i stort tempo, og skulle visst samme veien som oss. Vi så dem igjen på Torshammeren, og da skulle de videre over Vengetindene - snakk om tempo! Selv måtte jeg holde meget moderat fart i dag, og jeg merke også vekta av "jernet" i sekken.

Litt småekkel klyving på våte sva og smale hyller med løsgods, innen vi kom opp til Olaskarsvatnet. Snart nådde vi igjen et par fra Østerrike, som vi fikk god kontakt med, og som skulle samme veien. Vi slo like gjerne følge. Det viste seg at de for tiden bodde i Sverige, og skjønte litt norsk. De hadde bl.a lest på peakbook om toppen, og om en som hadde gjort to forsøk, men ikke hadde lyktes. Det var min rapport de hadde lest! Stor ble overraskelsen for oss alle da dette ble klart!

Det er mye ur å forsere, og da vi endelig nådde breen, var denne smeltet ganske så mye bort, så det ble en del ur og ikke minst løsgods også her. Vi fulgte snøflekker der dettet var mulig. Så var det tid for en god pause og på med stegjern og tau.

Det gikk lett over og opp breen, men vi fant liksom ikke helt ruta opp til laveste punktet på egga. Det ble ganske frisk klyving her, før vi til slutt var oppe på egga, etter 3:30 på tur:

Toppen av Kvanndalstinden skimtes bakerst til venstre, mens piggen i midten er toppen av Torshammeren.
Toppen av Kvanndalstinden skimtes bakerst til venstre, mens piggen i midten er toppen av Torshammeren.

Nå avanserte vi raskt, mens østerrikerne valgte å sikre med tau opp fra breen. Over en knaus, og så var vi der jeg snudde sist, i det regnet satte inn; ved en bratt hammer!

Omgåelse av en pinakkel/spiss topp i sørflanken - gjennom et tydelig skår i egga (til høyre). Oppi dette skåret får en for første gang nær kontakt med Torshammeren og Kvanndalstind-toppen.
Omgåelse av en pinakkel/spiss topp i sørflanken - gjennom et tydelig skår i egga (til høyre). Oppi dette skåret får en for første gang nær kontakt med Torshammeren og Kvanndalstind-toppen.

Vi omgikk denne til venstre (nord), og kom et stykke lenger opp i bratta, men måtte fram med tauet likevel. Jeg klatret først, og det var grei skuring, maks grad 3 her, opp til en kjempestor og flat hylle. Her så jeg et solid rappellfeste med slynger på veggen innerst inne på den brede hylla (som vi brukte på tilbaketuren.) Jeg sikret opp Jan-Petter, før vi fortsatte med tauet i sekken.

Nå fulgte en del berg- og dalbane, og en omgåelse i sørflanken av en spiss og bratt topp. Det var noe utsatt klyving her og der, men på det tørre føre var vi komfortable med å klyve usikra. Små steinvarder viste vei.

Torshammeren - og venting
Så rundet vi greit Torshammeren, der noen nå var i ferd med å avslutte klatringa. Samtidig så vi tre klatrere som skulle starte opp mot Kvanndalstinden, så vi bestemte oss for å klatre Torshammeren i godværet mens vi ventet på tur videre.

Jeg ledet opp denne hammeren, som er det ultimate symbolet på tindelivet i Romsdalen for meg. De siste to meterne var ikke så lette. 3+ sier føreren, men jeg hadde lagt en sikring i tverrsprekken her, som på en måte låste tauet i en utoverstikkende kant, da jeg presset på for å nå neste tak. To slike harde press førte ikke fram, og jeg måtte be om mer tau og lage litt slakk på dette, før jeg igjen presset meg opp cruxet.

Våre venner fra Østerrike tok dette bildet av meg på toppen av Torshammeren, og med Kvanndalstinden bak til venstre. Takk for det!
Våre venner fra Østerrike tok dette bildet av meg på toppen av Torshammeren, og med Kvanndalstinden bak til venstre. Takk for det!

Fint og solid topptaufeste her, med flere skrukarabinere. Lett skjelven kunne jeg klyve helt opp på hammeren, og reise meg opp. Herlig!

Jan-Petter fikk en tur opp også, og på topptau gikk det ganske nøyaktig 10x så fort med han som med meg. Også østerrikerne dukket opp nå, og benyttet seg begjærlig av muligheten til topptau på Torshammeren - like rasende fort. Derfor ble jeg seinere på dagen litt trøstet, da jeg så en kar som sleit litt på led helt øverst på Torshammeren.

Mot toppen
Fortsatt var de tre klatrerne på vei opp mot Kvanndalstinden, men nå var vår tålmodighet slutt. Vi startet likevel klatringa, og Jan-Petter fikk gleden av å lede sine to første taulengder. Jeg var litt skjelven etter leden på Torshammeren, og glad for at Jan-Petter ville gå først. Det startet med enkel klatring nesten opp til egga, og jeg tror ikke vanskelighetene oversteg 2+. Jan-Petter hadde mumlet noe om å klyve opp her usikra, men jeg ønsket tau 1) fordi vi tross alt hadde dette med oss 2) fordi det var noen uerfarne klatrere over oss 3) det var løst.

Så fulgte en tøffere taulengde; rundt et utsatt hjørne og opp på den utrolig luftige toppegga, der ruta gikk over på den eksponerte nord- og skygge-siden, men med gode tak. Så var vi oppe! Siste taulengden var nok en klar 3-er. Det er fristende å sammenlikne disse to taulengdene med de to opp Andrew renne på Storen dagen før, som jeg hadde gått alene. De har samme gradering! Likevel vil jeg si Kvanndalstinden opplevdes som hakket tøffere, og vel så det, på grunn av graden av eksponering for stor høyde.

Videopanorama fra toppen av Kvanndalstinden:

Vi koste oss på toppen en stund, og nå kom også østerrikerne opp. Da ble det trangt, men fordelen var at vi kunne skjøte sammen tauene våre i rappellen, og således nå omtrent helt ned til tråkket nede i sørflanken. To 60m-tau anbefales om man vil nå komfortabelt ned her. Men det er et rappellfeste halvveis også, om man vil dele det opp i to.

Så returnerte vi samme vi, og tok seinere en rappell ned bratthammeren på egga, som vi tidligere hadde klatra. (Her trenges et 50 m tau for rappellen. Det holder akkurat.) Ned breen gikk vi denne gangen uten stegjern, og valgte en rute som brakte oss lengst mulig ned på snø. Snart var vi tilbake i steinura igjen, og tok farvel med østerrikerne. Været var fortsatt perfekt - snakk om å være heldige!

Greit ned til Olaskarsvatnet, men igjen litt småekkelt ned normalveien som ledet opp på Hornet, da jeg bommet litt på veivalget. Noen våte sva kan være ekle her, om man ikke treffer ruta optimalt.

Tilbake etter 13,5 t på tur, men en del av tida gikk med til diverse venting. Det gjorde imidlertid ingenting i slikt varmt og solfylt vær.

Alexander, med Vicky bak. Jan-Petter til høyre. Riktig tett forenet på toppen av Kvanndalstind!
Alexander, med Vicky bak. Jan-Petter til høyre. Riktig tett forenet på toppen av Kvanndalstind!
Jeg rappellerer ned den siste hammeren på vestegga, med sceniske Store Venjetinden som bakteppe.
Jeg rappellerer ned den siste hammeren på vestegga, med sceniske Store Venjetinden som bakteppe.
Ikke fullstendig gps-spor, da jeg slo av apparatet en lang stund pga lite framdrift og mye venting - og glemte å skru det på da vi returnerte. Høydemeter stemmer nok heller ikke helt!

User comments

  • -
    avatar

    Litt av en tur

    Written by Øyvindbr 06.08.2014 22:08

    jeg gikk glipp av! Men i ettertid skjønner jeg at det hadde blitt håpløst å få fri den dagen likevel.

    Du har jammen gjort mye i sommer, og at du er tøff på såkalte crux husker jeg jo fra hammeren rett etter østtoppen på Styggedalsryggen!

  • -
    avatar

    Fin rapport!

    Written by SturlaS 28.07.2014 18:13

    Takk for (som vanlig) utfyllende og nyttig rapport!

    Vil du se det hadde vært greit og tatt turen helt uten stegjern?

    Jeg regner med du ikke skal til Vengedalen neste helg når du fikk tatt toppen nå?

    • -
      avatar

      Sv: Fin rapport!

      Written by Olepetter 28.07.2014 18:19

      Blir været bra, kommer jeg nok til Romsdalen, men Kvanndalstinden er ikke aktuell da, nei! Vi hadde slett ikke klart oss uten stegjern den ruta vi valgte opp pga blåis. Men går du retur-ruta vår opp, altså en viss omvei på breen, slipper du unna blåisen. Men selv om vi gikk ned her på snøen uten stegjern på ettermiddagen etter varm sol hele dagen, var marginene bare sånn passelige...

      • +
        avatar

        Sv: Sv: Fin rapport!

        Written by SturlaS 28.07.2014 18:22
        • +
          avatar

          Sv: Sv: Sv: Fin rapport!

          Written by Olepetter 28.07.2014 18:28
        • +
          avatar

          Sv: Sv: Sv: Fin rapport!

          Written by JPV100 28.07.2014 21:36
          • +
            avatar

            Sv: Sv: Sv: Sv: Fin rapport!

            Written by SturlaS 29.07.2014 09:06
            • +
              avatar

              Sv: Sv: Sv: Sv: Sv: Fin rappor

              Written by JPV100 29.07.2014 09:11
              • +
                avatar

                Sv: Sv: Sv: Sv: Sv: Sv: Fin ra

                Written by SturlaS 29.07.2014 09:28
  • -
    avatar

    Takk for turen!

    Written by JPV100 28.07.2014 12:37

    Dette var en fantastisk bra tur! Og det var artig å få lede oppover mot toppen!

    • -
      avatar

      Sv: Takk for turen!

      Written by Olepetter 28.07.2014 13:59

      Enig! Og det er ikke dårlig å debutere som fjellklatrer med å lede opp til Kvanndalstind. Med en slik progresjon ser jeg deg vel i norskeruta til vinteren... :)

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.