Mørkganga - artig juv i Ringerike (18.07.2014)
| Characteristic | Hike |
|---|---|
| Duration | 2h 00min |
| Distance | 8.8km |
| Vertical meters | 626m |
| GPS |
|
| Ascents | Gyrihaugen (682m) | 18.07.2014 |
|---|---|---|
| Visits of other PBEs | Mørkganga (550m) | 18.07.2014 |
| Mørkganga parkering (115m) | 18.07.2014 | |
| Mørkganga-Gyrihaugen-rundtur (120m) | 18.07.2014 |
Under en tur med et flyttelass for eldste datter, hadde jeg tid til en stopp ved Ringerike, og skulle endelig få tatt Mørkganga i nærmere øyesyn. Fant p-plassen lett, men så ikke noe skilt om noe som helst. Et blåmerka tråkk opp i skogen ledet snart inn på en bredere sti, og jeg holdt godt driv oppover i varmen. Kom til et stikryss, der skiltet "Mørkganga" viste klar vei! Hørte en del oppi fjellsida som skravla og lagde mye leven, men kunne i se noe som helst av noen bratt vegg. Noen steiner romla litt oppi der også, så jeg lagde litt lyd selv, så de skjønte at de ikke var alene i området.
Et infoskilt ble passert, og så gikk det svært bratt oppover i grov grus og små steiner. Snart møtte jeg noen svensker ved inngangen til juvet.
Etter en heller kort samtale, der de nok fikk bekreftet sine antakelser om at nordmenn er fødte fjellklatrere alle som en, durte jeg på videre oppover. Skjønte egentlig ikke om de var på vei opp eller ned, eller om de hadde snudd, eller hva som skjedde videre. Det var artig småklyving i bunnen av juvet, men en wire var satt opp hele veien om noen skulle føle behov for dette.
Vel ute av juvet, gikk jeg bort til et utsiktspunkt, og så utover Ringerike:
Tre kvarter var brukt, og jeg hadde god tid til å fortsette opp til Migartjernet. Før dette kunne jeg tatt sørover og funnet en lettere vei tilbake, men jeg fortsatte heller på fortsatt grei merka sti opp til Gyrihaugen. Her undersøkte jeg bygningene på toppen, uten å bli noe klokere, og fant snart en postkasse med fullskrevet bok. Nøt utsikta med litt drikke i varmen, før jeg returnerte.
Først samme vei som opp, men snart ut på en alternativ sti. Fant nå ut at jeg like gjerne kunne jogge. "Omveien" om sør (Gyrihaugflaka) var noe mer bløt, men det gikk da tålelig bra også her med joggesko. Like før jeg nådde bilen var stien smal, og en liten hund var ute sammen med sine eiere. Den løp meg glad i møte, men jeg var litt i ubalanse, og for ikke å tråkke på den måtte jeg ut i brenneslekrattet! Iført shorts var det ingen "høydare", men heldigvis hadde jeg aloe vera salve i bilen!
2 t på tur, som ble en halvveis joggetur til slutt.
User comments