3 mann til Stuvelihøgde (14.02.2014)

Jeg oppdaget i går at jeg sto med bare 99 % fullført Valdresliste! Skjønte at en ny topp var dukket opp, og inviterte straks MortenH med på tur til denne. Trivelig var det at også "Naboen" stilte opp i siste liten. Stuvelihøgde i Etnedalen het snøhaugen vi skulle "bestige".

Jeg hadde glemt å legge inn veipunkter på gps-en, og de to andre hadde kjørt feil, så det var litt kluss før vi endelig fant hverandre øverst i Etnedalen. Mer kluss skulle følge: Mens de to andre greit tok seg opp bakkene mot nord, klarte ikke min Vivaro dette. Kjettinger ble lagt på i rekordfart, og da gikk det greit. Nå var jeg mest engstelig for å møte de to andre på retur for å se hvor det ble av meg, for her var det ikke mange møteplasser, og svære brøytefonner. Heldigvis gikk dette bra, og så kjørte vi etter hverandre videre.

Det ble snart noe løs snø på veien, og da jeg så de to andre fikk problemer foran, reiv jeg bilen i revers, og fant et kryss å parkere i. (GPS 32 V 530391 6771214 på 900 moh) De andre kom snart etter; for her var det kjedelig å kjøre seg fast. Vi tok skiene fatt, og det var da heller ikke store turen som ventet oss; 1,7 km i luftlinje. Været var som spådd; snøbyger og grått - perfekt for en liten "filletopp" som dette - og ikke noe jeg ville "ofre" en penværsdag på.

Vi fulgte den delvis brøyta veien et stykke med lett snødrevet i ansiktet, men heldigvis var det litt sikt. Vi gikk rett forbi den lille veien vi hadde tenkt å ta oss opp i retning toppen, snudde, og fant veien vi lette etter under snaut meteren med snø. Det var koselig i den snøkledte skogen oppover her, og skravla gikk om fjell og turplaner for året, og snart var vi oppe.

Lite utsikt i dag, men sikkert ikke så verst på en klarværsdag. Et lite skilt var det også, som snudde seg opp-ned da jeg slo snøen av det. Beskyldingene om vandalisme haglet umiddelbart. Fordi Morten ikke gadd å lese skiltet der og da, ba han meg ta bilde av det, og nå kan det leses av alle i fred og ro her:

© Ole-Petter Andersen

Et lite kameraknips av turkameratene måtte jeg også ha:

© Ole-Petter Andersen

Så skled vi tilbake til bilene. Hele turen tok vel rundt 40 minutter, tror jeg. Jeg dro straks til Fagernes og kjøpte meg nye Åsnes fjellski, kortfeller og teleskopstaver hos Inger Helene på G-Sport, og stiller "rustet til tennene" til godværet som er varslet i neste uke!

Kort skitur i løssnøen