Romsdalseggen - og dryg retur (31.01.2014)


Characteristic Hillwalk
Duration 8h 30min
Distance 17.5km
Vertical meters 1,772m
GPS
Ascents Blånebba (1,320m) 31.01.2014
Høgaksla (991m) 31.01.2014
Mjølvafjellet (1,216m) 31.01.2014
Nesaksla (731m) 31.01.2014
Nesaksla øst (908m) 31.01.2014
Steinfjellet (1,178m) 31.01.2014

Etter en noe kjølig og kort natt i bilen, med lite søvn i Åndalsnes, var jeg likevel topp motivert for en tur opp til Nesaksla i blåsten. Det var kulingvarsel, så jeg tok godt på meg, og ytterligere litt ekstra tøy i sekken, sammen med et par liter drikke og stegjern. Så og si skyfritt; slik vil vi ha det, men gjerne med litt mindre vind, da.

Parkerte ved stistart, og fulgte svære metallramper til å begynne med. Heldigvis sluttet disse ganske snart, men det skulle vise seg at jeg satte pris på dem utpå kvelden... Tok meg god tid, og nøt utsikten, og registrerte at jeg foreløpig hadde litt for varmt tøy på meg. Passerte flere utkikkspunkt, og la merke til at stien var kraftig opprustet i forhold til mine turer her i barndommen. Litt nostalgisk; det var akkurat på denne "toppen", Nesaksla, at min interesse for fjell ble vekket i 1976. Det er visst noen sherpaer som har bygget opp de flotte steintrappene.

Etter rundt en time rolig gange kom jeg opp til Rampestreken, som jeg hadde hørt om. Artig sak - og flott utsikt! Her et videoklipp:

Fortsatte oppover, nå på litt hard snø og is her og der. Kjetting er forresten montert på bratte og utsatte steder på stien. Det husket jeg fra barndommen også! Oppe ved nødlyet med navn Ottarbu ble det pause inni hytta. Termometeret utenfor viste minus 8 grader, og det blåste riktig friskt! Spiste litt, og tok på Balaklava og alpinbriller. Nå gikk batteriet på gps-en ut, men jeg hadde reservebatterier. Problemet var bare at det ene batteriet var korrodert kraftig, og virket ikke! Skrudde derfor på mobilen og tracket videre ved hjelp av denne, og fortsatte oppover mot Mjølvafjellet.

Mista stien litt her, og da jeg tråkka i noe fokksnø, var det på tide å ta på seg gamasjene også. Men stort sett var det knallhard snø og is de fleste stedene.

Romsdalseggen
Oppe på en topp skjønte jeg at dette aldeles ikke var Mjølvafjellet, for den lå enda et stykke lenger inn og var noe høyere. Jeg var bare kommet til Nordre. Nå ble egga elegant og jeg måtte faktisk skjerpe meg litt, for her burde en ikke falle. Ingen problemer, men en artig liten sak, og mer var i vente, så jeg: Så dette var Romsdalseggen? Kanskje jeg skulle fortsette på den, når jeg først var oppi her?

Over en ny liten knatt og ned i et skar, joda, dette var morsomt! Varden oppe på Mjølvafjellet ruslet jeg rett forbi, for jeg var spent på fortsettelsen: Nå ble det mer heftig, ja! Ned en utsatt egg, der kjetting var satt opp. Jeg klarte meg fortsatt uten stegjerna, men det var takket være bare steiner på kanten av sørstupet. Helt på grensa ellers. Så bratt klyving opp en liten hammer som også var fri for snø, og der kjetting var satt opp like ved. Joda, hadde denne vært helt dekket av snø, måtte stegjerna vært brukt, og kanskje en isøks også?

Oppe på Mjelvafjellet SØ så jeg at det fortsatt var et godt stykke igjen til Blånebba, og at det begynte å bli langt på dag. Skulle jeg ta med meg den også? Det var lette harde snøflater, men i den siste bratta begynte jeg å bli litt sliten. Toppen var todelt, og jeg gikk ned i et skar, og så bratt opp på snøen til siste og kanskje høyeste punkt? Her var det så bratt at jeg allerede nå bestemte meg for å ha på stegjerna når jeg skulle tilbake.

Tok noen flotte bilder, og Store Vengetinden var så nær at jeg nesten kunne ta på den! Herlig! Videre ned fra Blånebba visste jeg det var klatring, for der går ruta Romsdalseggen extreme. Uaktuelt for meg alene, selvsagt. Tida gikk fort, nå var klokka snart 3, så jeg hadde noe knapp tid. 5,5 timer hadde jeg brukt hit, men regnet med kjappere retur; ned til Storhestvatnet og så runde Høgnosa. Stegjerna ble surret fast med noen ekstra bånd, siden de har en lei tendens med å løsne etter hvert.

Lang og tung retur, og kamp mot klokka
Det gikk greit ned NV-egga på Blånebba, og stegjerna var også gode å ha ned den forholdsvis bratte og nå - isete - nordflanken. Nå hadde det enkleste vært og ruslet ned i Vengedalen og tatt taxi tilbake, evt haiket. Da ville Romsdalseggen virkelig vært gjennomført. Men jeg mente det var tid til å returnere også, og ville spare meg for usikkerhetene med haiking, og evt kostnader med taxi. Dessuten må det vel sies at Romsdalseggen var gjort om jeg returnerte til utgangspunktet også, som jo er en mye lengre tur?

Derfor: Videre i godt driv forbi Storhestvatnet. Så gikk det noe tyngre opp Høgnosa. Rundt 200 hm med stegjern oppoverbakke var litt mer enn jeg hadde regnet med, og jeg begynte å bli litt redd for tida. Klokka var nå 4 og sola gikk ned.

Gps-en var for lengst død, og jeg ble litt overrasket over å måtte gå ned drøyt 100 meter i Vikabotnen. Her så jeg en t-merket sti, som jeg trodde gikk rett ned brattene mot nord. To varder vinket til meg der nede, men så kom jeg nærmere, og så at det bare var to døde trær. Ingen lettvinn retur ned der, nei! Jammen var det et stykke oppover igjen; rundt 150 hm i skrått isete terreng. Jeg var dyktig kjørt mot slutten, og måtte henge litt over stavene. Ikke turte jeg stoppe å spise noe mer heller, siden jeg skjønte tiden var i ferd med å renne ut. Drakk resten av vannet, dvs det som ikke var frosset til is.

Klokka var nærmere 5 da jeg kom fram til Ottarbu igjen, og tok en sjokolade, og tok av meg stegjerna i en fei. Dette BURDE gå, for nå var det god sti videre. Likevel, det var glatt mange steder, og i tussmørket var det verre å se hva som var is og hva som var snø. Det holdt på å bli knall og fall et par steder, men stavene redda som alltid situasjonen!

Møte med mann med hodelykt!
Nede i skogen kl 17.30 ble det for alvor mørkt, og så fort som det kom! Da kom det en kar opp med hodelykt, som snudde ved en postkasse eller noe, og jeg spurte om han ville følge meg ned igjen. Det passet meg fortreffelig, for det tok fortsatt 20 minutter, og lyset fra hodelykta hans var jammen godt å ha! Til slutt kom de lange metallrampene til sin rett; behagelig retur, ja! Hadde vel ikke trodd at januarmåned skulle bli avsluttet med en så flott tur, selveste Romsdalseggen tur/retur!
8,5 t hadde det tatt meg totalt.

Fra Blånebba i zoom mot Juratinden: Et prioritert turmål i 2014.
Fra Blånebba i zoom mot Juratinden: Et prioritert turmål i 2014.
Gps-data er sammensatt. Etter Nesaksla skjøtt sammen med mobildata fram mot slutten av returen, som er rekonstruert.

User comments

  • -
    avatar

    Missing title

    Written by JPV100 03.02.2014 13:42

    Det var bra du fekk deg ein sopass bra tur! Utsikta frå Blånebba er veldig bra, og eg sat sjølv der og slappa av ganske lenge tidlegare i haust.

    Det var dumt eg ikkje var heime i helga, da kunne eg blitt med...eller eventuelt kome og henta deg i Vengedalen. Flotte bilder!

    • -
      avatar

      Sv:

      Written by Olepetter 03.02.2014 13:47

      Vi skal nok få flere muligheter ut over i året!

  • -
    avatar

    Flott tur!

    Written by SturlaS 02.02.2014 23:08

    Er det Holstind som mangler på ekstrem-varianten eller er Romsdalshorm med også?

    PS. Det er noe feil med GPS/kars-elementet helt nederst i rapporten.

    • -
      avatar

      Sv: Flott tur!

      Written by Olepetter 03.02.2014 13:26

      Ja, det er Holstind og klatring opp mot grad 3 opp til Blånebba.

      Kartelementet virker når jeg trykker det "lille øyet" øverst ved GPS i rapporten, men kartvisningen i bunn er det noe kluss med. Har prøvd på nytt, men får samme feilen...

      • +
        avatar

        Sv: Sv: Flott tur!

        Written by mortenh 03.02.2014 13:31
        • +
          avatar

          Sv: Sv: Sv: Flott tur!

          Written by Olepetter 03.02.2014 13:48
Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.