Vått! (19.09.2013)

Parkerte ved Ole i et heller tvilsomt vær. Opplett var lovet utover dagen, men når? Pakket sekken mens en regnbyge slo lett til. Hmm, kom dette til å bli en fin tur? Snøen lå hvit på rundt 1300 meter, så det ble definitivt noe snøtrask på denne turen. Var noget i tvil om dette prosjektet, men la i vei, først forbi flere demninger.

Langs sørsida av Ole-fjorden var det vått - svært vått - og ganske langt å gå var det også. Etter 1 time var støvlene våte, ja, ja. Sola kjempet i alle fall tidvis med å bryte igjennom skyene, og under denne himmelkampen trasket en ensom sjel med våte støvler, og gledet seg allerede til å fyre i ovnen på Yksendalsbu til kvelden.

Passerte Kvithaug, der en kar fyrte bål og jobbet på hytta si. De kjører båt inn hit, de hytteeierne, og slipper den våte stien... Så på bro over Dingla, før jeg nådde stikrysset mellom Skjetnin og Yksnin. 2 timer hit, og en liten matpause trengtes. Den ble kort, siden en regnbyge slo til. En stor flokk reinsdyr stakk av, da jeg svingte sørover og opp bakkene, og deretter tok kursen vestover på stadig nye dyretråkk. Det var nesten som stier, disse tråkkene her. Ved Djupebottjernet møtte jeg snøen, som var våt og glatt. Nå sank tempoet, og stavene ble nyttigere enn noen gang på glatta.

Toppen var iøynefallende, men det gikk en smule langsomt, syntes jeg. Føret får ta en del av skylden. Etter snaut 4 timer sto jeg ved den store varden her, men jammen var det noen meter til mot SV, der to like høye hauger lå, kanskje en-to meter høyere enn denne fine varden? Skjente bortom disse to også, og overrasket to reinsdyr nedi østhellingene. Det hadde vært en flokk rein her oppe også, for det krydde med spor i snøen.

© Ole-Petter Andersen

Satte så kursen nord og ned, og her gikk det heldigvis ganske radig, selv om det var glatt. Var spent på elva nedi dalen, og var forberedt på vading. Sola kom nå for fullt, og hele stemningen snudde som ved et trylleslag - fra nå av var det bare kos å være på tur! Fant et sted å komme meg over elva - uten vading også! Kunne det bli bedre? Litt våte myrer mot hytta, men det betød egentlig mindre når man allerede er søkkvåt.

Ved Yksendalsbu etter 5 timer på tur, og koste meg i sola i hytteveggen, før jeg fyrte opp og tørket sko og sokker, og lagde med Pasta de Parma - herlig! Lå i sikringsbua, siden denne var raskest å varme opp. Stusset over at gps-en hele tiden sa at det fortsatt var 120 m til hytta - og skjønner ikke "bæret" av dette etterpå - heller.