Flott punktum finale (30.07.2013)

© Ole-Petter Andersen

© Ole-Petter Andersen

På hjemreisa fra Dolomittene la vi veien innom Ehrwald i Østerrike. På en tidligere tur på Zugspitze (Tyskland), hadde jeg sett den rå Sonnenspitze på avstand og ikke glemt synet. Nå var tiden inne for et besøk, men uansett hvor mye vi søkte, fikk vi motstridene opplysninger og uklare svar om vanskelighetene som ventet. Vi tok derfor ingen sjanser, valgte "normalveien opp" og tok likevel med fullt klatre- og sikringsutstyr.

For å spare inn noen av de 1400 høydemeterne tok vi taubane til Ehrwalder Alm. Dette var en ganske stor omvei mot øst, men gjorde at vi kunne følge en ganske horisontal vei inn til Seebensee rett øst for Sonnenspitze. Rundt en time brukte vi inn hit, og rett før innsjøen sto det skiltet mot høyre (vest) til toppen - men ingen sti var synlig! Vi søkte litt oppi skogen, og fant snart tråkket her.

Nord(øst)-ryggen
Det bar bratt opp gjennom grov granskog, som brått forsvant helt! Vi fortsatte i bratt gressterreng og lavt furukratt på en grei sti, som slynget seg fram og tilbake oppover nord(øst)ryggen. Da det ble mer stein, ur og grus i nordflanken, var merkinga noe vanskelig å se enkelte steder. Noen varder viste veien her.

På rundt 2100-2200 m svingte stien så over en nordøstlig egg, og fortsatte i NØ-flanken opp til nordegga igjen. Her ble det markert smalere egg, brattere og noe utsatt - og vi så 100 hm opp til korset på toppen. To karer kom smygende ned uten tau, så vi satte igjen sekkene med tau og sikringsutstyr, og satset på det samme: Nå begynte moroa! Stadige rappellfester murt inn i fjellet viste at vi var på rett vei. Først en utsatt egg på svak toerklyving, før det ble lettere i nordflanken. Så et nytt klarere toerpunkt, og vips var vi oppe på toppen. Jernkors og bok i kasse, men boka var skrevet ut noen dager før vi kom opp...

Vi så straks at sørtoppen var høyere, og gikk mot denne. Da måtte vi over en svært smal egg, og på ett punkt var denne meget utsatt. Her var det flere rappellfester montert i fjellet. Et klart UIAA grad 2 punkt pga luftigheten, men egga var tørr og fin, så vi kløv ned og forbi, og så lettere opp til sørtoppen.

© Ole-Petter Andersen

Etter pause og fotografering, rekognoserte jeg litt ned søregga, og slo fast at det ikke var noen wire så langt jeg kunne se. To klatrere som kom opp bekreftet dette; det hadde vært 2er-3er-klatring, og ingen wiresikring. Jeg kunne derfor slå fast at denne toppen IKKE er tilrettelagt med wire, stiger eller trinn fra noen side, men at det er rappellfester murt inn i fjellet - i alle fall opp normalveien i nord.

Vi returnerte samme vei, men tok en spisepause tilbake ved sekkene. Nede ved Seebensee valgte vi den nordgående stien (Hoher Gang) rett ned til Ehrwald. Denne slynger seg på utrolig vis ned et svært bratt terreng, og et par steder er det montert wire - men vi følte overhodet ikke noe bruk for dette. Lavt furukratt skygger en del for utsikten, og ruta oppleves derfor som lite luftig eller utsatt. Seinere ble det lettere terreng i stor skog ned til en vei. Her var en godt gjemt p-plass også!

Herfra kort opp til bilen, som Lars-Petter hentet, mens jeg slappet av ved sekkene. Jammen begynte jeg å få migrene igjen, kjedelig! Vi var ellers svært fornøyde med at vi ikke hadde valgt å gå opp Hoher Gang, men at vi tok taubane til Ehrwalder Alm. Det er nok høydemeter likevel!
6 t på tur.