Eidskollen via Eidsbakken (17.09.2025)

© Ole-Petter Andersen

Hadde igjen noen få stolper i årets stolpejakt, og ville prøve en ny vei til toppen av Eidskollen. Parkerte ved Eid kraftverk, og syklet oppover Snelivegen. Denne er stengt med kjetting. Oppe ved Eidsbakken begynte sykkelmotoren å fuske, og det ble en del frustrasjon videre - og tidvis trilling av sykkelen - uten at jeg fant ut hvorfor motoren ikke ville virke stabilt. Heldigvis var mye av stigningen unnagjort. Skogsveien sørover (og vest for toppryggen) var fin å sykle, og ender i en snuplass på nesten 550 moh. Herfra var det bare under en kilometer til topps, så denne nye varianten ga meg en "flying start".

Dessverre er det hogd enda mer her oppe, og hogstmaskina hadde forsynt seg drøyt av både stien og merkinga (som jeg hadde utbedra i fjor). Nå er det bare de siste 200 meterne til topps som går på sti i skogen. Dette var så deprimerende at jeg ikke orket å ta bilde av det. Det var egentlig ikke noe koselig å gå oppi her mer nå, følte jeg.

Jeg hadde med en liten batterisag og pølser i sekken, og ville gjøre et tørrfuru-bål ved toppen, for å markere at alle stolpene i kommunen nå var besøkt, 295 stykker. Skaffet og delte fort opp litt brensel, men fikk litt utfordringer med å få fyr: Fyrstikkene virket litt fuktige, og det var ikke mange igjen. Verre var det at jeg kun hadde 3 opptenningsposer igjen, og de to første sluknet uten at bålet tok fyr. Et lite vinddrag over toppen blåste ut fyrstikkene kjappere enn jeg fikk tent dem! Skulle pølse-kosen ikke bli noe av, da?

Jeg tok meg mer tid med oppnøringsveden, og finkløyvde et lite lass med små tyrifliser. Så fikk det stå til; siste briketten jeg hadde - og bare 8-10 fyrstikker igjen. Heldigvis kom flammene denne gangen, og snart ble det pølsekos i sola og godlukt fra bålet.

Jeg gikk i gummistøvler i dag, da det var svært vått etter de siste ukene med nedbør. Turen nedover igjen var selvsagt bare kos etter at jeg nådde sykkelen, og bare kunne trille ned til bilen. Sjekket elmotoren flere ganger underveis, og nå koblet den inn og virket upåklagelig, mystisk...

Sykkel opp veiene.