Årets varmeste skitur (19.05.2013)

© Ole-Petter Andersen

Var klar til avgang, ferdig innsmurt med solkrem og med feller på skia, i knallvær, ved Krossbu kl 08.45 og lot til å være førstemann i løypa i dag. Fulgte tråkket oppover, og kom ganske snart i nærkontakt med (elva) Leira, som fraktet med seg store mengder sørpesnø. Det bygget seg opp med flere kubikk på et minutt eller to, og jeg holdt god avstand.

Kvistinga vasket bort
Oppe på ca 1500 m svingte kvistinga rett over den åpne elva - eller rettere sagt: Elva hadde vasket bort snøbroa her. Det betød en viss omvei, en kilometer mot NØ. Det fantes ingen spor her, så følgelig må elva ha tatt snøbroa nylig. Jeg holdt klar av steiner og annet, som betød grunn dvs råtten snø, og kom til en liten elv, der et svært sørpeskred må ha gått ganske nylig. Av med skia, og ned på barmark, og over elva - ganske lett.

Snart kunne jeg svinge inn på en bit av breen, som dekket elva, og dermed komme meg inn på rett spor igjen - dvs direkte mot Skeie. I det jeg gikk over noenlunde der elva må renne langt under, fikk stavene gjennomslag. Jeg kvakk til, men var over det som må ha vært noen smale sprekker før jeg visste ordet av det. Holdt så jevn fart oppover breen, men ble tatt igjen av noen yngre gutter med proft utstyr. (Jeg skulle møte dem igjen seinere på dagen på Veslebjørn.)

Etter 2,5 t var jeg oppe i skaret på Skeie, og nøt en snau halvtime med mat i solsteika og i le for den svake vinden. Skaret har disse gps-koordinatene, og nåes greit - men bratt - på ski fra nord: 32 V 453170 6825056 på 2075m.

Klyving
For et vær, og for en varme! Jeg skiftet til en lett trenings-t-skjorte, og satt en lang stund i bar overkropp. Herfra ble det klyvetur på mye tørr egg mot Skeie. En tre-meters hammer hadde vært artig å klyve på solsida, men det var for utsatt uten tausikring, syntes jeg. Omgåelsen i den våte skyggesida var utfordrende nok, men fast snø i en renna ga fin atkomst opp på egga igjen. Litt mer enkel klyving, og så fin snøegg til topps!

Vesttoppen
Jeg hadde god tid, for dette var min siste topp i Smørstabbområdet. Jeg gikk derfor snøegga bort til vesttoppen også. Den minnet om gårsdagens egg på Tverrådalskyrkja, men var mer horisontal. Tok bilde ned det som må være klatreruta (3). Så mye folk på breen i alle retninger, og både hørte og så et redningshelikopter som surret rundt nede ved foten av breen - der jeg hadde gått opp. Var noe skjedd?

© Ole-Petter Andersen

(Ja. I ettertid kan jeg lese dette på nett:Et digert sørpeskred var gått der nede.)

Returnerte til hovedtoppen, men ville ikke så veldig gjerne klyve ned der jeg hadde gått opp (på skyggesiden), og fant en fin snørenne ned i den bratte nordflanken. Gps-koordinater midt i renna: 32 V 453082 6825116 på 2086m. Fulgte snøen tett under fjellet her, og kom greit opp i skaret med sekken igjen. Dette var nok enkleste veien ned, men hadde snøen vært hard, måtte stegjern og isøks vært brukt, og kanskje litt tausikring også?

Ny pause i skaret, og telefon hjem. Jeg kunne ikke gå ned allerede nå? Utforsket så grad 2-hammeren på egga mot Veslebjørn. Morsom klyving et par meter med bøttetak. Men nå dukket en artig snøegg opp, som virket litt høyere enn den jeg sto på. Jeg måtte videre og opp på denne. Herfra var det kort vei opp på Veslebjørn, så jeg tok likeså godt turen opp dit. Mye råtten snø og dype tråkk på slutten, men bare kos i slikt vær. Her oppe satt gutta fra breen smilende. Tok en kikk på Bjørne-egga, før jeg returnerte. Gutta skulle samme vei, så jeg fikk et par fine bilder av dem. Spenstig å klyve ned toerpunktet med randonnesko og sekk og greier!

Vi skilte lag, og jeg skled hjemover på trått føre. Nede ved slutten av breen var sprekken blitt mer synlig, men en rekke spor gikk rett over - så også mine. Det var forresten blitt reneste motorveien der jeg hadde tråkket opp spor til morgenen! Lenger nede møtte jeg en scooterpatrulje fra Røde kors, som var i beredskap, og som fortalte om en voldsomt sørpeskred lenger nede. Store naturkrefter i sving, ja!

8,5 t på tur.

Skitur m klyving på egga