Rundemellen og O2-gjeld (23.07.2024)
| Tourlänge | 1h 46min |
|---|---|
| Entfernung | 4,9km |
| Höhenmeter | 473m |
| GPS |
|
Måtte ha en tur på snaufjellet i godværet i dag. Opp veien ved Melbybråten var det nyasfaltert i nesten 2 kilometer og flott å kjøre nå. På veien inn mot parkeringa kom jeg etter flere svenske biler, der sjåførene opplagt ikke var vant til å forholde seg til sauer ved veien. Da går trafikken tregt. Og endelig framme ble det yrende liv, med svenske hyperaktive barn og bikkjer som endelig slapp ut av bilene, og løp rundt og hoiet og skrek og bjeffet. Jeg forlot bråket ganske snart, og tok sikte på østryggen av Rundemellen, min favorittrute.
Ville prøve ut om jeg tåler å skru opp tempoet mer, og satte derfor bra fart. Det gikk greit opp til klyveklatringa, der O2-gjelden innhentet meg med voldsom kraft. Har ikke opplevd dette på mange år, men gledet meg egentlig over å kunne klare å "kjøre på litt" igjen. Var pent nødt til å ta en full stopp oppi der, og få igjen pusten. Det gikk derfor noe tungt den siste biten opp.
Fortsatte direkte ned på baksiden, og tok en drikkepause ved Melletjernet 1054. Fylte flaska med vann, og reiste meg brått opp. For brått. Det ble helt svart rundt meg, og jeg tok et par steg bort fra vannkanten, for ikke å falle i vannet om jeg svimte av. Klarte så vidt å holde meg på beina. Må ta litt hensyn til dette framover, skjønner jeg...Vet ikke om det er alderen, eller det faktum at jeg nå endelig har nådd full styrke på rifabutin-behandlingen. Den bygger seg opp i vevet, og virker stadig dypere. Borrelia-bakteriene ser endelig ut til å bli beseiret...De har kost seg altfor lenge, og gjemt seg dypt i vevet.
Benutzerkommentare