Toppsanking ved Tomashelleren (27.03.2013)

Dag 1 (mandag): Skitur fra Øvre Dalen, om Skutshorn, til Tomashelleren
Dag 2 (tir): Morgenskitur til Høgegge og Vennisfjellet + Ettermiddagstur til Store Sendehornet
Dag 3 (ons):
I dag skulle jeg returnere over 4 topper, via Svindalen, og ned til bilen ved Øvre Dalen. Jeg noterte at været fremdeles var fantastisk, men var spent på hvor lang tid denne turen egentlig ville ta. Veivalget opp mot Svarteknippa kunne i hvert fall blitt kortere om jeg hadde holdt en mer vestlig direkte variant. Uansett sto jeg på toppen etter 2 t på tur i moderat tempo, og med feller den siste stigningen til toppen.

Gikk på beina ned de første meterne i vest, før jeg labbet nedover på skifeller og hele veien bort og opp til Hundesteinegge (!) Dette var idiotisk egentlig, og rein latskap, og litt fordi fellelimet begynte å svikte meg. Opp mot toppen igjen var det selvsagt hensiktsmessig med feller. Men NÅ ble de tatt av, og jeg følte at jeg lå foran et tenkt tidsskjema, da Hundesteinsegge ble forlatt kl 10.30, etter bare tre timer på tur.

Seilte behagelig omtrent helt fram til skaret rett øst for Tverrnakken. Ville nok gått rett opp til toppen her, men det var ganske bratt og ikke helt ufarlig med tanke på ras, så det ut til, så jeg la omveien i sør, for å få nyte litt varme i solhellinga. Det ble stopp og rast her også, mens to ryper spilte like ved. Tok så skia i henda og ruslet til toppen. Skjønte nå at jeg hadde plenty med tid i dag, og seilte snart lett ned mot Stornakken.

Her satte jeg igjen sekk og ski i sørhellinga, og gikk på stort sett hard vindblåst skare til topps. Nå var toppsankinga over for denne gang, og nye 10 pf 100-Valdrestopper var i boks. Returen som ventet var også ganske enkel; greit ned mot Øyangen i sørvest, hvor store skilt varslet om fare for usikker is, og en del overvann kunne sees. Og jeg som hadde lekt med tanken om å ta med meg Horntinden også. Da måtte man i så fall ikke tatt snarveien over vannet her!

Videre i scooterspor ned Svindalen i øst, som svinger sørover og forbi Jonsgardstølene. Nå ble det spennede; hvordan var det å kjøre ned de 600 høydemeterne ned til Øvre Dalen? Jeg var glad for at det var kjørt opp brede scooterspor på veien her, for da var det greit å ploge. Det ble MYE ploging, og hadde det vært isete, måtte jeg nok gått ned igjen, så bratt og langt var det. En åtte - ti mindre pauser måtte også til, så jeg ikke fikk krampe i lårene.

Nede ved bilen igjen etter 7,5 t på tur i dag - den korteste dagen av de tre siste.

Skitur