Skitur fra Øvre Dalen, om Skutshorn, til Tomashelleren (25.03.2013)

Parkerte ved den bratte stølsveien som går opp fra Øvre Dalen. Ingen særlige tilrettelagte parkeringslommer her, men fikk så vidt satt bilen slik at andre kunne komme forbi. Skjønt; hvem skulle egentlig forbi her? Det gikk bare scooterspor videre...

På med fellene mens litt vind gjorde meg bekymret; skulle det virkelig blåse såpass i dag? Med over 4l drikke i sekken var jeg forberedt på en lang tur i dag, og jeg var forberedt på rundt 600 m brutal stigning på vei opp til Jonsgardstølane. Heldigvis var det scooterspor hele veien opp, og lett å gå. Det jeg IKKE var forberedt på, var gnagsårsmerter bak på helene - der jeg til og med hadde satt på gnagsårplaster. Etter en time gjorde det så vondt, at jeg forberedte meg på å snu, for jeg klart ikke å tenke på noe annet enn smertene. Æsj!

Et lite under skjedde, da jeg passerte Jonsgardstølane, og underlaget ble noe mer variert, i det sporet sluttet: Det smertet ikke like mye bak på helene. Jeg vågde derfor å fortsette, med den filosofien at det var de utrolig monotone bevegelsene som skapte friksjonen, som smertet.

Skyrifjellet og Skutshorn
Like ved Skyrifjellet møtte jeg på en familie som skulle på Skutshorn. De leide Jonsgardstølen i påsken, og hadde gjort dette i mange år. Men de la ikke veien sin til Skuthorn over Skyrifjellet, slik jeg gjorde. Dette toppbesøket var nok for særlig interesserte - og det var jeg!

Denne flate toppen gir utmerket oversikt over Skutshorn-platået, som virker lite dramatisk herfra. Tok av fellene, og skled på hard skare i retning Skuthorn - og tok snart igjen familien, som rastet. På med fellene igjen, satte igjen sekken, og ruslet begeistret i det fantastiske været oppover mot toppen. Høyeste punkt ble besøkt først, men jeg ville ha utsikt, og tok meg ned helt til utstikkeren i sør.

Her ble det luftig, ja! Slikt liker vi! Grindane var nesten til å ta på, der massivet kneiser bratt over dalen i sør. Det var bare to dager siden jeg sto på toppen der borte. Fullførte hesteskoen på Skutshorn, og møtte igjen familien på et noen meter lavereliggende utsiktpunkt i vest, der sønnen proklamerte høyt: "Denne familien driter i det høyeste punktet, ser du." Kanskje siste år han er med mor og far på skitur?

© Ole-Petter Andersen

Kyrklanten og Tomashelleren
Nå var det lett ned til sekken, og et stykke videre mot nord, hvor jeg tok en solid rast i solhelliga vest for Geiteklanten. Med feller gikk jeg så opp på Kyrklanten. Fin utsikt over Sanddalen her. Av med fellene igjen, og gjorde en bue mot nord og øst, før det igjen var på med feller og 300 hm oppover til Svartetjernet.

Nå var det ikke lenger like mye varme i sola, og en sur vind tvang fram vindjakka, for første gang i dag. Gps-en gikk strømtom i det jeg fikk øye på Tomashelleren.

På hytta var det to karer allerede, så det brant i ovnen; behagelig! Det viste seg at begge kjente faren min i Svelvik ganske godt! Merkelig hvor liten verden synes å være i blant. Snart kom det to familier til, med to hunder, så da ble det liv og røre og trangt om plassen i stua! Joikabollene smakte himmelsk, og jeg tok svært tidlig kvelden, og gledet meg til like vakkert vær neste dag.

Skitur