En liste nærmer seg halvveis... (16.03.2013)

© Ole-Petter Andersen

Værvarselet var ikke all verden, og jeg satt ved pc-en og skrinla morgendagens skiplaner, da Morten H. ringte og ville på tur neste dag. Underlig hvor fort planer kan endres, og lørdag morgen, allerede kl 07.59, sto jeg utenfor "huset med villmarkspanel" i Skrautvål, der en morgentrøtt Morten hilste meg velkommen. I en nyanskaffet Ford sørget han for transporten videre til parkeringa på Garli, så da fikk saktens jeg spandere p-avgifta på oss, 60 kr for anledningen.

Det gikk lekende lett innover mot Hornstølen, men så ble det ikke fullt så lett å ta seg opp på ski til Velumskardet. Det var steinhard is mange steder, og fellene på skia tar liksom ikke tak når man må kante. Morten travet 15 m i forkant mye av veien, og sørget for driv og effektivitet i framdriften, og valgte å gå på beina i litt større grad enn meg.

Føret fortsatte å være krevende, med flatt lys, skavler og partier med panseris, men vi nådde da dagens hovedmål, Svarteknippa, etter drøyt 2,5 time. Innimellom var det glimt av sol, men noe minneverdig vær ble det ellers ikke. Vi bevegde oss raskt ned fra toppen, dvs det gikk ikke så styggelig fort; flatt lys og utfordrende underlag gjorde meg ekstra forsiktig, og særlig etter at Morten fortalte om en som hadde omkommet etter et lite fall på ski og som hadde brukket nakken.

Vi gikk på beina opp til Sandhaugen, og jeg kunne notere meg dagens andre nye pf 100 topp i Valdres, og en liste som snart nærmer seg halvveis. Returen var heretter mer behagelig, og vi rundet Bitihorn i nord, og fulgte skiløyper over Båtskardet og tilbake til bilen. Det er alltid hyggelig med turselskap, og mange turminner og planer for nye turmål ble utvekslet!

Drøyt 5,5 t på tur.

Skitur