Med stegjern til Olaskartinden (01.07.2007)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Olaskartinden (1,536m) | 01.07.2007 |
|---|
Etter turen (alene) opp og ned Halls renne til toppen av Hornet, var dagen fortsatt ung, og selv om jeg kjente det overraskende tungt i beina ville jeg ikke rusle ned til teltet enda. Jeg ville derimot teste stegjerna litt før ettersommerens tur til Alpene, så jeg ville gå opp snøfeltene i hengedalen rett sør og på toppen svinge øst og opp på Olaskartinden. Kartet viste noen små breflekker, men på nyere kart fantes ikke disse, så jeg regnet turen som rimelig trygg.
Bratt opp på snø
Det ble snaut 45 grader helling på det meste, og isøks og stegjern var kjekke å ha. I en smal snørenne hadde rennende vann skapt antydninger til en sprekk i snølaget. Jeg ble forsiktig og skeptisk, og søkte med isøksa foran meg. Ja visst, der gikk den lett i gjennom. Her var det ikke trygt, for et gjennomslag kunne kile meg fast i bratta mellom fjell og snø/is. Jeg husker fortsatt nesten-ulykken min ned fra Vengetind i 1993 – nærmere døden hadde jeg vel aldri vært. Derfor krafset jeg meg opp på 10 meter på svaet ved siden av, før jeg igjen fortsatte på snøfeltene opp. Sola steika igjen nå, og det ble en ”fin treningsøkt” av det hele. Snart svingte jeg østover, og kom ”godt kjørt” opp på (nord)eggen som ledet til topps.
Godt gjemt i varden på 1536 meter fant jeg en toppbok, og kunne noe overrasket konstatere at ingen hadde vært på toppen tidligere i 2007. Fotostativet ble tatt fram, og noen bilder knipset, men store, høye skyer tydet på mulig tordenvær, så det var best å komme seg ned – og ikke somle for mye.
Ekkelt ned nordeggen på Olaskartinden
Det letteste hadde vært å følge snøfeltene ned samme vei jeg hadde gått opp, men jeg ville prøve nordeggen, og mente å huske den skulle være gradert til 1. Først gikk det lett, men snart bratnet det kraftig til, og vardingen opphørte så å si. Var det virkelig enerklyving ned her? Det er mulig jeg ikke fant letteste vei, og vardingen glapp jeg i alle fall, men jeg søkte nedover i flanken litt øst for eggen. Det ble nok utsatt toerklyving med mye løsgods på utoverhengende delvis begrodde hyller – og ikke noen trivelig paradetur ned nordeggen. Greit nok – jeg kom trygt ned – men det fristet ikke til gjentakelse.
Videre fulgte jeg sti ned til Olaskarvatnet, og krysset (igjen) bekken greit her. Så traverserte jeg et par snørenner med tydelig tråkk, før jeg løp ned siste snørenne omtrent helt ned til Hornvannet. 9 timer flott tur (inkludert Romsdalshornet), men mest opp og ned.
User comments