Serra Bernia, en flott rundtur med litt klyving (16.01.2020)
| Duration | 3h 17min |
|---|---|
| Distance | 7.2km |
| Vertical meters | 616m |
| GPS |
|
| Ascents | Bernia east (1,103m) | 16.01.2020 11:48 |
|---|---|---|
| El Portitxol (945m) | 16.01.2020 11:48 | |
| Bernia (1,128m) | 16.01.2020 13:03 | |
| Visits of other PBEs | Bernia - east ridge (630m) | 16.01.2020 11:48 |
| Bernia - trail from north (630m) | 16.01.2020 11:48 | |
| Bernia east - east ridge (1,015m) | 16.01.2020 11:48 | |
| Bernia east ridge scrambling (1,105m) | 16.01.2020 11:48 | |
| Bernia west ridge scrambling (1,045m) | 16.01.2020 11:48 | |
| Sierra Bernia parking (620m) | 16.01.2020 11:48 |
Gledet meg svært til denne turen, som visst skulle by på litt klyving. Men startpunktet nord for Bernia tok jammen sin tid å nå med bil. Ufattelig svingete oppover etter Benissa.
Fant parkeringa beskrevet av andre her på peakbook, og la i vei i sola, vel vitende om at det ble noe skygge innen jeg kom rundt på sørsiden av fjellet.
Da jeg nærmet meg ruinene, var det mange stier og tråkk oppover i sørflanken.
Jeg lurte litt underveis i ura, da det tidvis ble mye løst og lite spor av tråkk, om jeg var på feil kurs, men kom så til en varde og et tydeligere tråkk som så ut til å komme direkte opp fra ruinene. Burde jeg kanskje gått helt bortom dem først?
Tydelig merking viste at jeg skulle utover mot vest på hylleformasjoner, og jeg forsto at jeg var på rett vei. Så fulgte et kort bratt opptak, opp til vestegga (merket med en rød pil). Jeg var glad jeg tracket sport mitt med garmins gps, så jeg kunne finne tilbake til akkurat dette stedet, som var en nøkkel for å komme ned fra vestryggen igjen.
Det ble et par artige klyvepunkter opp vestegga, og jeg koste meg.
Etter 1,5 t sto jeg på toppen og nøt utsikten: (video)
Jeg bestemte meg for å prøve meg videre mot øst, da jeg hadde lest at det skulle gå greit uten tau helt ned til det store skaret på ca 900 meter.
Nedover østegga
Ganske snart kom jeg til det som skulle vise seg å være dagens crux; måtte ned en bratt hammer på 3-4 meter. Det hang et tau her, men det våget jeg ikke å stole på. Takene var ganske gode, så jeg kløv forsiktig ned - et gulgrønt punkt, dette.
Videre lett over østtoppen, før tråkket forlot egga og holdt seg mer i skyggesiden, like i nord for skarpegga. Et noe utsatt punkt til med kjetting måtte passeres, før det ble bort til høyde 1007. Her fikk jeg overblikk over det dype skaret jeg opplagt skulle ned i.
Jeg studerte ryggen videre på andre siden, og så at den skiftet mer karakter nå, og at jeg neppe ville våge meg videre uten tau i sekken.
Det ble ganske så bratt ned i skaret på slutten, så jeg fokuserte nøye på å holde meg på tråkket, da merkinga var så som så.
En artig pinakkel
Jeg tok matpause nede i skaret, der ei ung vakker senorita kom opp stien fra sør, og spurte meg om veien opp østryggen. Hun var litt betenkt, men da jeg hørte hun hadde gått Bernia fra vest tidligere, og ikke hatt noen problemer med det, sa jeg at hun nok ville klare det. Så hun gikk for det, selv om det gikk svært smått oppi brattflanken.
Jeg hadde fått fornyet energi, og plukket med meg den artige pinakkelen i skaret her.
Fra toppen av denne så jeg at det nok ble krevende å fortsette lenger øst, så jeg gikk for stien ned i nord.
Sleit litt med å holde stien i begynnelsen her, og skulle holdt lenger tett oppunder bergveggen. Noen geiter oppi der kikket ned på meg:
Siden ble tråkket tydeligere, noe tilgrodd, men greit helt ned til veien, og så kort tilbake til bilen.
Dette var en alle tiders flott rundtur, men i ettertid ser jeg at den kunne vært gjennomført fra sør i stedet; da ville jeg vært mer i sola.
User comments