Kremtoppjakt til Djuptjernkampen og Skriulægerknatten (14.06.2019)


Duration 4h 24min
Distance 21.5km
Vertical meters 565m
GPS
Ascents Djuptjernkampen (1,325m) 14.06.2019 12:17
Hundalshøgdi (1,152m) 14.06.2019 13:10
Skriulægerknatten (1,112m) 14.06.2019 13:38
Visits of other PBEs Djuptjernkampen - umerka sti fra sør (970m) 14.06.2019 10:46
DNT-sti krysses (1,143m) 14.06.2019 11:59

To kremtoppturer ble til en, ved å kombinere og bevege seg litt i terrenget. En ny variant for meg - og variasjon er alltid spennende og inspirerende.
Jeg syklet derfor forbi Tronhus, der den merka stien opp til Djuptjernkampen starter. Inne ved Sæbuhaugen parkerte jeg el-sykkelen, og la i vei i flott vær og på fin sti mot nordvest. Likte denne stien, da den virket tørrere enn slik jeg husket normalveien. Oppe på 1100 meter syntes jeg stien gjorde en unødvendig lang omvei mot vest, og fant ut at flere enn jeg har tenkt slik; en liten og dårligere sti fortsatte mot nord. Denne forsvant helt like før jeg kom inn på stien som går sør for Nedre Djuptjernet, men det gjorde lite.

Nærmer meg Djuptjernkampen. Sett fra sør - en ny vinkel for meg.
Nærmer meg Djuptjernkampen. Sett fra sør - en ny vinkel for meg.

På god sti sør for vannet, før den ble utydelig og med noen våtere partier like øst for dette. Så greit opp på østryggen, der jeg var på kjente trakter, og fulgte normalveien, som er merka, til toppen. Det krydde av flygende insekter i le av varden, så jeg tok pausa i vinden i dag.
Video fra toppen:

Toppvarden, med Spåtind i bakgrunnen.
Toppvarden, med Spåtind i bakgrunnen.

Gummistøvler
Nå valgte jeg en direkte variant i terrenget mot sør. Hadde sett på turen opp, at dette skulle gå greit, for ellers er det bratt i sørflanken på Djuptjernkampen. Med stavene som god støtte gikk det svært greit og kjapt, egentlig. Før jeg skulle passere Nedre Djuptjernet på vestsiden, skiftet jeg til gummistøvler, som jeg for en gangs skyld meget forutseende hadde lagt i sekken. Rart jeg ikke har tenkt på slikt tidligere, for det var svært tidsbesparende; både kunne jeg gå mer direkte i terrenget over myrer og våtmark, samt at det gikk fortere å gå der, enn å krysse tett kratt.

Hundalshøgdi - en ny topp for meg.
Hundalshøgdi - en ny topp for meg.

Plukket med meg den grønne nåla Hundalshøgdi på min vei mot Skriulægerknatten. Fikk snart dagens andre "kremtopp" i sikte, her noe til venstre i bildet - med Rundemellen i horisonten bak:

Fint glimt mot "heimen".
Fint glimt mot "heimen".
Skriulægerknatten er nådd.
Skriulægerknatten er nådd.

Spiste litt på toppen og nøt de siste solstrålene, som nå åpenbart straks ville slukes av skyer og et varslet regnvær. Skiftet til fjellstøvler igjen, og var spent på krattet som ventet i sør, før jeg kom inn på stien østover mot Hunslægeret.

Det gikk overraskende lett å ta ned til stien, men denne var ikke så god som jeg hadde håpet. Det var en del små-våte partier og stein. Jeg satte fart, for nå begynte det så vidt å dryppe, men skuren ble det ikke noe greie på, heldigvis, og sola kom tilbake. Etter Hundslægeret var stien umerka, og over en myr mistet jeg den, æsj. Dette ble heldigvis snart kompensert av en "motorvei-sti" den siste halve kilometeren tilbake til Sæbuhaugen, hvor sykkelen ventet. Mygg og fluer måtte nå slippe taket, da jeg suste tilbake til bilen - deilig.

Alt i alt en fin turopplevelse i noe nytt terreng, der jeg kombinerte to 4-timers kremtoppturer, med en tur på 4,5 timer, kjekt!

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.