Alpspitze (2628m) via ferrata i Garmisch-P. -07 (25.07.2007)


Map
Ascents Alpspitze (2,628m) 25.07.2007
Alpspitze (noe til venstre) sett fra campingen. Waxenstein noe til høyre.
Alpspitze (noe til venstre) sett fra campingen. Waxenstein noe til høyre.

Tur med Kåre og Lars-Petter

Fjorårets tur på klettersteig Jegihorn i Sveits hadde gitt mersmak på denne formen for klatring. Såkalte via ferrata er tilrettelagte stier, med bolter, trinn, stiger og wires, i terreng som ellers ville krevd normalt sikringsutstyr for fjellklatring. Slik tilrettelegging i fjellet finnes knapt i Norge (noen er vel glade for det?), men har klart sine kvaliteter.

I sin enkleste form trenges kun klatresele, to slynger med karabiner, og hjelm. Et såkalt eget via-ferrata-sett så vi ikke på som nødvendig på våre ruter i det hele tatt. (Nå, 10 år seinere, ville jeg likevel anbefalt nettopp dette, da "slyngene" her er laget slik at energien i korte fall absorberes ganske bra.) Egentlig følte vi bare sporadisk behov for å klikke oss inn i stålwiren også. Personlig gikk jeg stort sett bare og holdt i wiren.

Jeg pløyde den engelske boka i lommeformat; "Klettersteig – scrambles in the northern limestone alps", av Paul Werner, og utarbeidet en egen systematisk oversikt over alle rutene han presenterer i Sør-Tyskland. Tettest konsentrasjon av ruter var det i Wetterstein-området, med Zugspitze (2963m) – og Tysklands høyeste fjell, som høyeste punkt. Det var morgensdagens mål.

Vi tok Norwegians rute til München for rundt 500kr hver vei per person, og leide bil av Hertz for 15 dager, for 3700kr, med fri kjørelengde. Snaut to timer kjøring var det til Garmisch Partenkirchen, hvor vi snart fant en strategisk bra plassert campingplass, om enn ikke så overvettes flott, kalt Zugspitze Camping. Fordelen med denne var i tillegg til plasseringen, at det lå et kjøpesenter på andre siden av veien, oppe fra 8-20.

Et par kilometer fra campingen fant vi Alpspitzbahn, som fra kl 8-17.30 hver halvtime kjørte taubane opp til Ostfelderkopf på 2033m. Herfra kunne vi så starte med det som er moro; klyve og klatre på egger og topper, omtrent med en gang - ingen anmarsj!

Lettvinn start på 2000 meter, gutta er fornøyde.
Lettvinn start på 2000 meter, gutta er fornøyde.

Vi planla å gå den i 2007 nyeste anlagte klettersteigen som gikk opp NØ-eggen. Det innebar omtrent 500m i wire totalt, 600 høydemeter, og en gradering D (der A er lettest, E vanskeligste klettersteig.) På grunn av den relativt høye graderingen var vi litt usikre på hvor vanskelig dette egentlig skulle bli, og dro med oss tradisjonelt tau og litt sikringsutstyr i tillegg. Det skulle vise seg FULLSTENDIG unødvendig for oss.

Artig klyving opp NØ-eggen
Det var ikke store turen vi trengte å gå før vi var framme ved skiltet som pekte opp NØ-eggen. Stien fortsatte også bortover i Alpspitzes nordvegg, med en klettersteig som het "Nordwand", og som også innebar snaut 100 m i tunnel under et utsatt sva. Den skulle vi ta tilbake.
Vi tok sele og slynger på, og i stor iver formelig løp vi opp første passasje med trinn og wire. Selv med forholdsvis tunge sekker tok vi stadig igjen folk oppover, og opplevde egentlig kun faren for steinsprang. Men heldigvis er klettersteigene lagt med tanke på å minimalisere denne risikoen, og vi opplevde ingen dramatiske hendelser.

Bildene fra turen får tale, og etter halvannen time var vi oppunder toppen, der stien dreier rundt nordhjørnet mot vest, for å gå opp i vestflanken de siste meterne. En del folk på toppen gjorde oss ingenting, og været og utsikten var strålende!
Mot Hochblassen
Etter en halvtime på toppen kløv vi nedover SV-eggen, som også stedvis var sikret med wire, med Hochblassen som mål. På grunn av altfor sein start og tunge sekker var vi i tvil om vi kom til å rekke denne toppen. Nede i Gries-skar på 2463m svingte vi av det tydelige tråkket, og kløv oppover med kurs for et lite skar tett innunder Hochblassens steile NV-vegg. Mot slutten av klyvingen opp til dette skaret var det nesten så vi tok fram tauet. Litt grusete sva gjorde klyvinga litt utrivelig her, men heldigvis ble det ren klippe der det var brattest.
Fordi klokka nå alt var 13.30, og boka sa 3 timer i retur nede fra Gries-skar, sammen med en gradvis tilskying, var avgjørelsen om å snu ganske lett å ta. Cirka kl 14 var vi nede i Gries-skar. Herfra bar det en halv time nedover i bratt og løs grus, og ganske langt (en halv time til) gjennom en gørr kjedelig steindal. Stien gikk høyt oppe i røysa nedover dalen, men det var artig utsikt opp til tøffe pinakler på Hochblassens østegg, og Hoher Gaif (2288m).
Nordwand-ruta i retur
Glade var vi da vi nådde ned til Stuibensee på 1900m med litt gress under føttene, bare for å se at det gikk oppover igjen om vi skulle få med oss nordwand-ruta på returen. Etter nok en halvtime passerte vi en klatresti som gikk bratt ned til en vei på høyre hånd, som igjen ledet tilbake til taubanestasjonen. Men vi fortsatt litt til vestover, oppover mot Alpspitze, før vi kunne ta av på nordwand-ruta, og som traverserer den steile nordveggen på Alpspitze. Fra dette krysset går forresten letteste vei opp til Alpspitze, opp sørøst-flanken – rein fottur.

Det ble straks luftig og morsomt på nordwand-ruta, og kjekt med wire enkelte plasser – i hvert fall til å holde seg i. Stien var tydelig sprengt/gravd ut i fjellet, og jommen kom vi ikke til en tunnel også! For første gang måtte vi gå gjennom en håndlaget tunnel på fottur i fjellet – kanskje ikke så sjarmerende, men artig. Litt mørkt var det, men det var en wire i håndhøyde til å føle seg fram på hele veien. Et ”lufte- og lyshull” var laget halvveis, med gitter foran.
Da vi kom ut av tunnelen drev noen og klatra på tradisjonelt vis oppover nordveggen – her går en rekke klatreruter fra grad 4 og oppover. Vi rusla imidlertid tilbake til taubanestasjonen, og konstaterte at vi hadde brukt 2t og ett kvarter fra Gries-skar.

Konklusjon:
Hvis jeg skal gå her igjen, og det er slett ikke umulig, skal jeg;
1) sørge for å rekke aller første taubane opp, og ha spist frokost FØR turen opp
2) ikke drasse med tau og sikringsutstyr for vanlig klatring
3) plukke med meg Hochblassen, men slett ikke returnere ned stein- og grusdalen, men heller gå over Alpspitze igjen, og kanskje ned SØ-flanken, deretter nordwandsteig.

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.