Kremtopp i kremvær (28.06.2011)
| Map |
|
|---|
| Ascents | Hornindalsrokken (1,527m) | 28.06.2011 |
|---|---|---|
| Sætrenibba (1,374m) | 28.06.2011 |
Betalte 20 kr i bom ved rv 60. Her er en liten kiosk åpen i turistsesongen. Kjørte så en drøy kilometer inn til setra. Parkering like før seteren. Kjekt å kunne starte såpass høyt; vi snakker tross alt om Vestlandet!
Fulgte kl 09.00 fin traktorvei oppe i vestsida for Buvatnet 1t inn til innsjøen Store Luka. Det er jo 3,5 km å gå inn hit, men det er lettgått; først ganske bratt, og så bortover på dårligere vei. Man kan sykle et stykke, men jeg vil tro at den siste tredelen er lite hensiktsmessig selv med offroadsykkel. Mye sau innover her, og et lite svart lam som hadde skadet labben sin.
Tåka letter ved Rokken
Inne ved Store Luka lettet tåka, og jeg fikk se den imponerende Rokken, som reiser seg 800 m rett opp fra Blåvatnet. Fint å få et overblikk over stien videre, som fra området/bandet mellom Store Luka og Blåvatnet går omtrent rett nordover 800 meter og 500 høydemeter opp. En bratt sti, altså, som følger et tydelig skrådrag opp hele fjellsida.
Innsteget er på 725 hm; 32 V 378185 6883034, mens utsteget er på 1236 moh 32 V 378128 6883874. Nyttige koordinater særlig om tåka skulle komme på.
Jeg rastet ved innsteget, satte igjen sekken, og tok hele stigningen i en saftig times jafs. Litt bratt noen steder, slik at hendene måtte brukes, men aldri utsatt. Den teknisk sett vanskeligste klyvinga er nok omtrent helt i starten. Noe løs ur kan stort sett omgås på fast fjell. Fuktig og vått føre tror jeg spiller liten rolle opp her, men tidlig på våren kan kanskje snøfelter skape problemer?
Jeg tracket ruta opp her på gps. Rødmerkinga er bare middels lett å se, mener jeg, og var litt rart merket i blant. Med det mener jeg; lavt nede ved bakken, og på små steiner. Men rutevalget gir seg nesten selv. Et par steder skjener små stier ut her og der, men kommer innpå seinere.
Oppe på bandet mellom Lidafjellet og Rokken lønner det seg ikke å være for ivrig til å fortsette klyving opp sørøstryggen mot Rokken, og det vil uansett ende i klatring like før toppen:
Jeg fulgte ryggen for høyt (til 1360 hm) - i bar overkropp i stekende sol - på vei opp, men gikk klokelig lenger nede i langt lettere terreng (og på snøfelter) tilbake. Mitt stalltips er å gå ca 500 m rett mot nord, før man svinger ca 500 m mot nordvest. Da er man kommet opp på den enkle nordøstryggen. Her er gps-koordinat for en stor stein med varde på, som er grei å sikte mot: 32 V 377712 6884661 på 1400 moh.
Opp en liten bratt (men ikke utsatt!) snøskrent, og vips så er man på den luftige nordeggen. Denne ble slank og elegant mot toppen, men ved å holde på østsiden av eggen unngår man synet av veststupet, dersom man ikke liker dette. Jeg storkoste meg på tørt fjell helt ute på kanten helt til topps.
Luftig varde!
Utrolig luftig plassert varde, som jeg ikke turte gå rundt. Klissvåt bok i pose inne i varden – håpløst å åpne denne boka nå! Jeg hadde brukt 3,5 timer opp. Spektakulær utsikt rett ned i Blåvatnet, og fantastisk utsyn mot Sunnmørsalpene og det jeg tror må være Slogen. Jeg rekognoserte så langt jeg kunne sørover den skarpe toppeggen, og så at det må ende med en rappell om man skal ned her. Jeg gjetter på at en rappell ned mot sørvest med et vanlig tau er nok, men med fritt utsyn 800 m ned, vil den nok være ganske nervepirrende.
Tåka kom sigende oppover fra dalen, så jeg ruslet samme vei tilbake, fortsatt i bar overkropp, helt ned til bandet på 1200 m. Det var i grunn ikke særlig fristende å dukke ned i tåkehavet allerede nå, så jeg ville ha med meg Lidafjellet (1374m) en snau kilometer mot sørøst også, og gikk på vekselvis fast fjell og fast og fin snø opp på denne. Fikk et fint bilde av Rokken herfra, før jeg stort sett gikk på snø tilbake til bandet igjen. 1 time til var brukt, men nå var det ingen bønn: Ned i tåka!
Det er lite å skrive fra resten av returen. Jeg tok en god pause ved en bekk, med beina i vann, og spiste to etterlengtede brødskiver med bringebærsyltetøy, som jeg hadde i sekken. Litt lenger ned støtte jeg på selveste ”Messi” i argentinsk landslagsdrakt, men med sunnmørsdialekt. Han var lite snakkesalig, så jeg ruslet videre langs veien tilbake til bilen, som jeg nådde kl 16.00.
User comments