Runderabben - høyest i Modalen (17.08.2016)

Hadde egentlig tenkt å hvile i dag, etter å ha gått ned fra hytta i Stølsmaradalen. Kjørte vestover mot Voss og nesten til Dale, der jeg tok den svingete smale veien nordover mot Mo. Syntes den var slitsom å kjøre med min brede Vivaro. Videre opp den lange Modalen, og jammen var det langt videre på anleggsveien (som hadde en brukbar standard, mener jeg) helt opp til Åsabotnen. Veien var en liten attraksjon i seg selv, men jeg ville helst komme fram i kveld. Underveis hadde jeg kjørt forbi en p-plass med infoskilt nede ved Stølsvatnet:

Rundt 400 m før veiens slutt ble kvaliteten på underlaget så dårlig at jeg valgte å parkere. Men slo Andersen leir for natta? Langt i fra!
Det var vindstille og sol, og slik en nydelig kveld kunne ikke kastes bort med god middag på gassblusset. Fortsatt merket jeg bestigningen av Mannen i beina, men la i vei litt over kl 18 med omtrent tom sekk - deilig - og en kontrast til turen på Mannen.

Rødmerka løype, men få strekk som kan kalles sti. Her var det mest ur og stein, og den eneste fordelen med merkinga, følte jeg, var at en slapp å gå seg fast i små skrenter underveis.
Etter noen vann kom jeg til et stikryss, og gikk mot NV på merka sti en liten stund, før jeg skjente opp en dal-liknende formasjon. Merket meg en del snøfelt med tanke på returen.
Så dukket et karakteristisk stein opp nær toppen:

Var oppe ved varden litt før kl 20. Stemningen var utrolig; null vind og fin temperatur, og det var ikke noe problem å sitte med våt t-skjorte ved varden og spise og drikke litt. Tok et videopanorama også:

Fulgte noen snøpartier ned til stien, så denne biten gikk kjapt. Køla på skikkelig tross tunge bein, og nådde bilen etter ca 3 t på tur, i skumringen:

Har ved en feil fått slettet alle data fra turene mine i Stølsheimen i denne perioden, sukk.