Tønsåsheia ved Nusfjord - panorama mot Stjerntinden (16.06.2016)

Dette ble en finværstur og en LANGT bedre tur enn vi turte håpe på. Med på turen: Chris (Christian König)
Parkerte i Nusfjord og kvidde oss for å gå i gjennom billettluka, da vi måtte gå her for å komme på rett vei mot stien til Tønsåsheia. Men vi SLAPP å betale 50 kr hver, da vi sa at vi ikke hadde noen interesse av å se fiskeværet, men skulle på fjelltur. Ikke verst!

Fulgte en gammel fiskersti som var godt merket, altfor godt dessverre, slik at vi ikke fikk med oss en umerket sti vi skulle tatt oppover mot østryggen mot høyde 311 m og Mosestinden. Tok LANG tid før jeg oppdaget dette, da vi sjekket turbeskrivelsen fra boka "Turguide Lofoten" en gang til. Vi rota bort opp mot en time på dette, for Fiskerstien gikk opp og ned og hit og dit, så det tok sin tid å komme seg tilbake.

Vi krysset en bekk og fylte begjærlig vannflaskene med friskt og kaldt vann, før vi fortsatte lett opp til et lavt punkt på en slags sadel. Her var det merket med en varde, og en tydelig sti tok av opp SØ-ryggen mot heia. Vi tok en god pause nå.

Jeg var ikke glad for å møte snø mot slutten, da jeg gikk i joggesko, men slapp heldigvis billig unna, samt at Chris tråkket spor. Han hadde med gamasjene sine. Vi ante nå at toppen det sto om i boka neppe var høyeste punktet, og at det høyeste punktet virket rimelig heftig!

Vel oppe på sørtoppen var vi ikke i tvil: Det var den neste toppen som var høyest. Dit måtte vi!

Det lot til at venstre egga (nordvest) måtte være eneste veien med håp om å komme opp uten sikringsutstyr. Dette viste seg å være riktig, men det så heftigere ut da vi nærmet oss, så vi rundet toppen i vest og gikk ut på den artige Spinntinden for å få et overblikk.

Tønsåsheias nordvendte og bratte flanke, med et digert sva og rester av snø, våt, mørk og dyster virket ikke oppløftende. Skulle vi ikke få med oss den egentlige toppen i området likevel?
En annen utsikt var også svært interessant, for den ga oss overblikk over Norges vanskeligste kommunetopp; Stjerntinden:

Jeg tok også et videopanorama fra Spinntinden:

Så gikk vi tilbake for å få med oss hovedtoppen. Det så ikke bra ut, og vi ga oss bare ved synet på nært hold, men så MÅTTE jeg bare prøve meg litt.

Et stort sva kunne rundes i nedkant på et snøfelt, og litt småklyving bragte meg opp på det vi hadde trodd var tynne og ekle skrå grasshyller, men de viste seg å være horisontale og forholdsvis brede. Ved travers på disse kom jeg inn til en noe våt renne, men med gode tak, da den øverste snøflekken heldigvis var nok avsmeltet i overkant. Jeg ropte til Chris at dette kom til å gå, og han kom straks etter.
Gleden var derfor ekstra stor da vi entret den kvasse toppryggen, en av gangen!

Videosnutt fra toppen:

Nå ble returen lett å gå, og vi koste oss i det fine været, og tracket rett sti helt ned til Nusfjord.