Drømmetur til Lyngens tak (26.07.2009)
| Duration | 6h 42min |
|---|---|
| Distance | 9.2km |
| Vertical meters | 2,036m |
| GPS |
|
| Ascents | Holmbukttinden (1,666m) | 26.07.2009 |
|---|---|---|
| Jiehkkevárri (1,834m) | 26.07.2009 |
Kjørte 25.juli forbi Lakselvbukt om lag 5 km, og fant en fin plass å sette opp teltet på, ikke langt fra der vi skulle starte å gå neste dag. Plassen lå skjult, men samtidig like i nærheten av veien, og passet oss ypperlig!
Tidlig neste dag (kl 07.30) la vi i vei innover traktorveien som starter om lag 300 meter etter broa over Storelva. Været var perfekt; skyfritt og varmt i lufta. Holmbukttinden tok seg flott ut, der den reiste seg majestetisk og bratt opp.
Etter en snau og lett kilometer østover, nådde vi fram til Tverrelva. Her var det en varde, som markerer starten på stien oppover nord for Tverrelva. Hele tiden gikk vi på venstre side av elva oppover – først nordlig, så dreiende østlig. Delvis i skogkanten gikk det, for å unngå rullesteinene ved elvebredden – det skulle nemlig vise seg å bli nok av stein…
På rundt 300 høydemeter forlot vi Tverrelva, og svingte etter hvert av i NØ-lig retning opp i dalen NV for Holmbukttinden. Dette fjellet reiser seg styggbratt opp fra denne siden, og virker ganske så utilnærmelig. Det ble stadig mer løs stein, grus og morenejord ettersom vi vant høyde, og dette var rutas kjedeligste parti. Det var også lite varding av denne stien, som til tider var ganske usynlig. (Gps for en varde underveis: 34W 0451328 7707097 høyde 469 m.) Det er lurt å finne tråkket, da det er en tanke lettere å gå der!
Vi kløv også opp en liten klippeformasjon, for variasjonen sin del. Litt seinere dukket det opp en klippe til, som lett kan omgås i vått vær. (Gps for et punkt vi passerte her: 34W 0451830 7707518 høyde 813 m.) To timer hadde vi brukt hit.
Nå kom vi ganske snart inn i et slakere parti, der dalen dreide østover, og et stort snøfelt/bre strakk seg opp til en liten renne. Vi skiftet til stegjern (og tok på tau), for effektivt å forsere denne, og var glade for at vi gikk i skyggen mesteparten av tiden, så det ikke ble for varmt! Øverst i renna var det ganske bratt, men gode spor fra et tidligere turfølge (har i ettertid lest at dette var Guro Vaagan med flere som var der dagen før oss!) gjorde at vi egentlig ikke hadde trengt stegjerna. Ved utsteget øverst i renna, etter 3,5 timer på tur, satte vi oss ned på noen bare klipper og spiste lunsj. Her rant det også litt vann, så vi fylte flaskene helt fulle før breen.
Holmbukttinden og Jikkevarre
Vi beholdt stegjerna på, og dreide sørover og oppover mot Holmbukttinden. På avstand så sporene opp dit ganske heftige/luftige ut, men det var ikke så ille når alt kom til alt - og vi koste oss i solsteika. Dagens mål dukket også opp i øst, og det ble åpenbart hvorfor vi ikke kunne gå rett mot målet, men måtte gå oppom Holmbukttind. Vel oppe på denne var det fantastisk utsikt i alle retninger, og særlig luftig ned mot teltplassen vår nede i Holmbukta.
Nå bar det nedover (østover) omtrent 150 hm. Et par bratte partier – hele tiden på snø – men ikke spesielt utsatt eller luftig. Med fine snøforhold og stegjern var det i alle fall bare moro, men litt dumt å tenke på at vi måtte opp igjen her etterpå. Det flatet så ut, før en tydelig bresprekk dannet starten på en bratt 30-40 meter høy snøbakke. Vi var litt spente på denne da vi stod på Holmbukttinden, men kunne slå fast at denne var grei, og i alle fall med de sporene som alt var laget. (Hele bratta så ut til å kunne omgås ved å holde en del hundre meter mot nord.) Jeg målte med stavene i vinkel mot hverandre midt i bratta, og den var nesten 45 grader.
Vi fortsatte så lett østover på sydsiden av høyde 1738, og sparte noen høydemeter på å omgå denne. Nå ble det betraktelig mer vind, men også flott utsikt i et stadig videre synsfelt.
Vi ville beholde stegjerna på, og holdt snøkanten langs klippene opp mot Jiekkevarres østrygg. Her var det noen sprekker som vi fikk nærkontakt med, og snudde ett sted, og forserte noen meter på klippe, før vi fortsatte på snøen. (Vi var bare to i taulaget, og ville helst ikke gamble med noe som helst.)
Snøkuppelens toppunkt samsvarte ikke helt med kartets, og vi noterte oss hele 1837 meter (!) på gps 34W 0456116 7707074. 6,5 timer hadde vi brukt til toppen, og utsikten rettferdiggjorde hvert minutt med slit og svette! Særlig var det en vill og alpin tinderekke nært i sør som tiltrakk seg oppmerksomheten – reneste Chamonix! (Det var Lakselvtindane.) Vi åpnet en boks Fanta i vinden, tok bilder, og returnerte ganske raskt til lunere steder for ny matpause. (Denne ble tatt like før oppstigningen mot Holmbukttind igjen.)
Veien tilbake inneholder lite nytt, men steinrøysa opplevdes virkelig lang og løs! En liten kattevask nede i Tverrelva gjorde også godt på svette kropper. Tilbake ved teltet etter drøyt 11 timer på tur, og godt å kunne legge seg rett nedpå i teltet. Lars-Petter hadde plassert posen med mat inn i teltet, så ikke noen dyr skulle snuse på det. Smøret hadde imidlertid smeltet der inne i varmen, og noe sivet ut gjennom posen, og ned på mitt splitter nye super-liggeunderlag... Heldigvis var soveposen, som også var ny, sluppet unna smøret.
Jeg kjørte litt etterpå noen kilometer nordover til Leirbukta, der man kan se helt opp til toppen av Jiekkevarre, og tok bilder fra bilen:
User comments