Dumdalsgrottene - kul kravling og lett klatring (20.09.2015)

Fortsatt preget av lørdagskveldens kraftige migreneanfall, var ikke topptur i godværet noen opsjon for meg i dag. En fin erstatning ble det å slenge seg med barnas tur til Dumdalsgrottene. Vi var innom den vesle og enkle "oppvarmingshula" G1:

Så satte vi kursen for G2, som bød på litt større utfordringer. Her ble hjelm, seler og hodelykter tatt på, og barna var elleville! Morten hadde også med et tau, men fikk ikke bruk for dette. En hodelykt forsvant ned i elva inni grotta, dessverre.

Etterpå tok jeg og Morten en tur til igjennom grotta, og Morten fant lykta som var mistet - og jammen virket den fortsatt - etter 15-20 min på 50 cm dyp! Så prøvde vi en annen utgang innover og oppover i hula, som krevde en liten sikring i en noe utsatt passasje. Resten var grei småklatring, men hullet vi kom opp av var ikke for kraftige mennesker. Det var så vidt vi klarte å åle oss opp, lik huggormer, ut av den lille vertikale åpningen.

Etterpå var det pølsegrilling og klatring på topptau og kos i sola, som varmet godt i Dumdalen i dag - ikke det dummeste stedet å være på en slik dag. Og: "Dum" i området her kommer av det gammelnorske "dumb", som betyr "ikke hørbar" eller "stum", og forklarer navnet på elva Dumma også: Der den renner under bakken hører man den ikke.