Min første via ferrata i Norge; Lom (Eggjapiken) (26.06.2015)
| Characteristic | Via ferrata |
|---|---|
| Duration | 5h 00min |
| Distance | 6.6km |
| Vertical meters | 1,008m |
| GPS |
|
| Visits of other PBEs | Eggjapiken - retur etter via ferrata (1,350m) | 26.06.2015 |
|---|---|---|
| Eggjapiken via ferrata (390m) | 26.06.2015 |
Været var sånn halvdårlig i fjellet, og da passet det bra å sjekke ut denne via ferrataen, som jeg lenge hadde tenkt å teste. Parkerte nede ved Nissegården hytter, aktiviteter og camping, et sted som virker ganske forfallent nå, og var spent på om vf-ruta også var forfalt. Det sto skilt om at man skulle ta kontakt med resepsjonen før man benyttet ferrataen, men det var ingen i resepsjonen, så da droppet jeg den biten. Dessuten visste jeg det som er å vite om emnet, og alt utstyr var på plass i sekken; sele, hjelm og via ferrata-settet som fortsatt var ubrukt.
Først gikk jeg opp til hovedveien, der et skilt viste "Lomsegga" ved gps: 32 V 475207 6857391 på 390 moh. Fra nå av var ruta "merket" med et blått tau omtrent hele veien, av en eller annen merkelig grunn:
I skogen bar forresten ruta preg av gjengroing, og det trenges litt rydding her, skal denne ruta ha framtidens rett! Den første timen var i det hele tatt svært lite spennende; det var motbakker og ganske tett skog, og dette blå tauet som viste veien. Så skjedde det noe; et søkkvått sva dukket opp samtidig med en liten regnbyge:
Jeg kunne gå armgang i wiren på det såpeglatte fjellet, eller simpelthen bare omgå problemene ved å holde et par meter til høyre i vegetasjonen. Så det gjorde jeg. Så fortsatte skogen og det blå tauet, og jeg lurte på om det var alt? Mørke tanker og dystre overskrifter for denne artikkelen begynte å formes i hodet...
Men så, endelig, ble det noe greie på tingene. Ved ca 800 moh dukket et lengre sva-parti opp, hvor det var slutt på det blå tauet, og hvor wire av stål var strukket. Jeg skiftet til sele, hjelm og kunne endelig ta mitt nyinnkjøpte via ferrata-kit i bruk.
Mange steder kan man nok lett omgå vanskelighetene og gå tur helt uavhengig av wire og slikt, men følger en wiren, byr det på en del (enkel) klyving. I dag var det svært vått, og da var ikke klyvinga like enkel alle steder heller. Særlig ble det litt utfordrende et sted der rester av en snøfonn dekket wiren. Ellers var jeg jo her for å klyve, og syntes til slutt dette var en grei rute alt tatt i betraktning.
Mot slutten nærmet et regnvær seg; det var vått og sølete, og jeg gadd ikke være innkoblet i wiren, men fulgte terrenget like ved siden av. Det gikk utmerket, og sparte masse tid. Jeg brukte vel to timer opp, til et punkt på egga der wiren slutter: 32 V 474047 6856158 på ca 1350 moh.
Så spiste litt mat i le av en diger stein, forkastet planen om å rusle oppom Eggjapiken, som jeg hadde vært på tidligere, for nå kom styggeværet, og jeg ville bare komme meg ned: Jeg fulgte gulmerket sti ned Lomsegga, og kunne skli på snøen et godt stykke. Nede på 540 moh fulgte jeg skogsvei ned mot nord 180 meter, før jeg tok kort av mot vest, og fant en sti ned skogen mot nord. Så på en gårdvei litt vestover, gjennom en grind ned mot nord, og til slutt slapp jeg unna med 700 meter langs hovedveien vestover og tilbake til Nissegården igjen.
User comments