Tre 100pf like sør for Lom - og en tragisk nyhet (2015) (21.04.2015)

Hadde overnatta i bilen i Meadalen like sørøst for Lom, og var usikker på hvor lang tur jeg skulle ta i dag, siden jeg måtte kjøre hjem, da jeg hadde en avtale i Oslo neste dag. Læshøe var hovedmålet - en enkel liten tur. Været var perfekt, men oppi lia så det ganske avsmeltet ut; direkte vårlig. Tror jeg var griseheldig og fant en ypperlig rute til topps, som innebar minimal krattkrig og snø under skia helt til topps (et unntak på 5-10 m opp den siste skrenten til toppegga.) Anbefaler den herved til eventuelle etterfølgere!

Jeg fulgte egga over de fleste små puklene, og underveis prøvde jeg meg som naturfotograf med mobilen. Sjekk denne fjellrypa:

Et fint utsiktspunkt over Lom fant jeg også:

Videopanorama fra toppen av Læshøe:

En tragisk nyhet
På toppen sjekket jeg mobilen, og det var en sms fra kona, om en som hadde omkommet dagen i forveien på Tjørnholstind. Jeg ringte fruen straks, og fikk litt flere opplysninger. Hun lurte på om jeg hadde noen ide om hvem det var, og det verste var at det hadde jeg! "Alene på tur på en mandag og i 30-årene fra Valdres. Været var dessuten skyfritt." Jeg kjente til en som passet akkurat til dette; Aleksander fra Fagernes, som jeg hadde møtt på Hjelledalstinden i september i fjor. Vi hadde sittet og snakket en hel time på toppen. Han fortalte at han var en "ensom ulv" (at han ofte gikk alene i fjellet) og at han kun var fornøyd med været når det ikke fantes skyer overhodet. Han lo og smilte da han fortalte dette, husker jeg, og innrømmet at det var litt ekstreme krav til været. Han kunne ta seg fri på slike dager, fortalte han meg, og vi delte mange fjellminner sammen der på toppen i godværet.

I ettertid fikk jeg altså vite at det nettopp var ham som var falt ned og omkommet. Det gjorde kraftig inntrykk på meg. Der og da på Læshøe visste jeg jo ikke hvem det var nyheten gjaldt.

Etter toppvarden på Læshøe måtte jeg følge ryggen et stykke lenger vestover, før jeg med skia fortsatt i hendene kunne ta meg ned til et snøfelt, og så ned til veien. Denne gadd jeg ikke følge lenge, da det ble bar vei, så jeg tok meg noen få meter igjennom et bjørkekratt og over noen myrer der snøen fortsatt lå, og opp mot Fossbrekk. Så i lett terreng vestover mot Storhøe. Nå passerte en luftambulanse fra Lom over meg i sørøstlig retning, og så lavt at jeg tydelig så piloten. Hadde det en forbindelse med ulykka på Tjørnholstind? Det kan godt tenkes.

Jeg tok en god pause, før oppoverbakkene mot Storhøe. Denne toppen ga et interessant utsyn og nytt perspektiv på kjente topper, men toppen selv er "ødelagt" av en svær mast. Jeg tok videopanorama herfra:

Tok av kortfellene nå, og så bar det lett tilbake østover. Batteriet på gps-en holdt på å gå tomt, og jeg hadde glemt reservebatterier (en liten vekker!), så jeg slo gps-en av i en del korte perioder. I Vindsjodalen tok jeg en god pause i sola, men skjønte nå at jeg burde finne vann; det var straks slutt på ressursene. Heldigvis fant jeg rennende vann på veien opp mot Såleggje - det reddet meg nok fra migrenen i dag. Video fra toppen av Såleggje:

Dyrespor og overraskelse
Jeg var nå spent på veien videre; om jeg kunne kjøre ned på ski. Fulgte egga til fots et par hundre meter mot øst først, og tok meg så ned en ganske bratt vegetert sørflanke med skia i hendene, før jeg kunne skli omtrent hele resten av veien tilbake til bilen. Underveis (under tregrensa) oppdaget jeg noen digre og ganske ferske spor i snøen, større enn hånda mi. Gaupe? Jerv? Da jeg så plutselig hørte noe komme raskt bak meg, skvatt jeg skikkelig. Det var bare en skiløper som passerte meg i høyere fart nedover bakkene, puh! Dette var det eneste mennesket jeg så på hele turen.

Ca 7 t på tur.