Bjørgovarden fra Tonsåsen (06.02.2015)

Pent vær, men vind i høyden, gjorde at jeg valgte å utforske skisporene på Tonsåsen i dag. Hadde sett på skisporet.no at de ble kjørt opp i går kveld. Tok først noen innledende sløyfer nede på flatene sør for fv 33. Sporet sør for Tonsvatnet bråstoppet SV for vannet - merkelig! Så jeg snudde og gikk tilbake, og nøt sola. Temperaturen var ypperlig i dag, -3 grader, og blå swix var et like ypperlig valg.

Krysset så fv 33 mot nord, og arbeidet meg nordover. Løypa her var preget av flatt lende og glissen skog - et behagelig langrennsterreng:

© Ole-Petter Andersen

Etter rundt 1,5 t nådde jeg Nordfjellstølen, og her sluttet sporet i den bratte bilveien. Jeg kjørte litt ned i sola her, og tok en liten rast og noe varmt å drikke. Så gikk jeg på beina opp brattene, ca 500 m, inntil skisporet igjen fortsatte. Fulgte skilting opp til Bjørgovarden i stadig tiltakende vind, og tok på balaklava og vindjakka over tregrensa. Oppholdet på toppen ble meget kort pga vinden, og jeg er jo snart bortskjemt med å se hele tinderekka i Jotunheimen ligge i sola.

"Kalas-tryn"
Kjørte ned til Kringlestølen i vest - Bjørgovarden er jo en langt kortere tur fra Aurdal, og fulgte deretter "Skogsløypa" SØ-over, før jeg tok av på løypa mot øst. En heftig bratt nedkjøring her, og en ekkel rot av et lite tre som overraskende stakk opp midt i løypa, der jeg skrenset og bremset for harde livet. Så fulgte det jeg vil tro var en imponerende kollbøtte, som - hvis noen hadde filmet begivenheten - kunne klatret høyt opp på listene hos AFV (Amercas Funniest home Videos!" Høyre skulder ble heldigvis spart, for jeg er fortsatt øm etter fallet for to dager siden. Sjekket at gps-en fortsatt virket, og at ingenting hadde falt ut av sekken. Fikk snudd skia på den ene foten rett vei igjen (!) og konstaterte at alt var ok - fantastisk! Det var et skikkelig kalas-tryn, og lenge siden sist noe slikt har hendt.

Nå fulgte lett terreng tilbake til Nordfjellstølen, og så intens ploging ned de bratte bakkene jeg tidligere hadde gått opp. En dame på vei opp med to hunder reddet seg og bikkjene unna, der jeg kom med brei beinføring i V-stil ned bilveien - intens stirrende etter biler på vei opp. Så svingte jeg inn på skisporet mot øst igjen, og tok snart en ny (stående) rast i sola. 4t var gått, og triptelleren viste 25 km. Jo da, dette kom til å bli sesongens lengste tur til nå målt i kilometer. Godt det var enkelt terreng og noe nedover på returen til Tonsåsen!

Like før fv33 så jeg et mindre bra preparert spor mot øst, som jeg fulgte inntil det endte i bilveien ved et busstopp-skilt. Så trasket jeg langs veien de siste 300 m tilbake til bilen - godt fornøyd med dagens langtur!

Skispor hele veien, men opp brattene ved Nordfjellstølen følger skisporet bilveien i ca 500 m.