Nærkontakt med jotnene ved Tyin (22.01.2015)

© Ole-Petter Andersen

En liten godværs-luke skulle utnyttes, en ubetjent t-hytte utforskes, en fjellside synfares og en noe isolert Jotunheimen pf>100m-topp "plukkes".

Hadde det ikke altfor travelt denne torsdagsmorgenen, da skyene ved Tyin først var varslet å skulle trekke vekk i 12-tida. Dro rundt 9 hjemmefra i lett snøvær, men i Vang 1,5 t seinere var det tilløp til blå himmel og gull på toppene. Stemningen steg! Ved Tyinkrysset var fortsatt temperaturen ikke så verst, -10 omtrent, så kanskje det ble en mindre streng vinterdag på Tyin likevel? Skulle ikke tenkt tanken en gang: I løpet av de neste 3-5 km i bilen sank temperaturen som en stein: -11, -12, -13, -14, -15, -16, -17, -18, -19! Var det mulig?

Sjekket ut den ubetjente lille hytta bak Tyinstølen turisthytte
Stoppet ved Tyinstølen p-plass og merket meg at det var kommet opp et skilt om 75 kr for dagsbesøk... Utforsket først den ubetjente t-hytta rett ved Tyinstølen Turisthytte med tanke på seinere besøk. Denne er lite kjent og benyttet virket det som. Kom meg ikke inn i hytta, da snøen lå opp til øverste del av inngangsdøra. Husk spade neste gang!
Fikk krafset vekk såpass mye snø at jeg kom meg ned til låsen, og DNT-nøkkelen passet. Synd jeg ikke fikk sett litt inni hytta også.

© Ole-Petter Andersen

Kjølig tur langs vannet
Hadde nå håpet å parkere nær Reikesteinodden, og simpelthen rusle rett nord over vannet til dagens hovedmål, men den gang ei: Helt umulig å finne noen p-plass her, og i alle fall for min store Vivaro. Måtte helt til Tyinosen før jeg fant en brukbar p-plass, rett ved en søppelkonteiner. -17,5 grader her i skyggen, men nå ventet toppen i sola! Jeg tok på litt grønt under skia, og ruslet i vei i pudderet.

Etter bare 400 m var det stopp; på med balaklava og alpinbriller! Det var 2-3 sekundmeter motvind her, og det føltes beinkaldt. Det VAR beinkaldt. Fulgte nå vannkanten nesten 4 km mot NØ og kom inn i sola omtrent da motbakkene begynte. Tok på kortfeller, men lurte på om jeg burde ha teipet dem fast pga kulda. Det BURDE jeg ha gjort, for halvveis oppe løsna den ene. Tok den i hånda, og fortsatte med lavere angrepsvinkel i sikk sakk i sola oppover. Den eneste lille stunden jeg virkelig følte meg varm i dag ble oppover her! En del løssnø gjorde det ganske arbeidsomt å ta seg opp.

Oppdaget at jeg var havnet på nordtoppen (gps 32 V 456814 6797840), som virket omtrent like høy. Tok et fint bilde av gullet på Urdanostind (se øverst i artikkelen). Skled ned ca 30 hm, og gikk lett opp på Fonnkloppeggi. Svært snaue to timer var gått, og jeg nøt stunden: Vindstille og sol - og det føltes ikke så kaldt, og HERLIG utsikt over gullgule jotner.

© Ole-Petter Andersen

Stålkanten på skia brakk
Drakk opp hele termosen min med en gang, og telefonerte fruen, før jeg ganske snart stålsatte meg for returen. Kjente jeg var svett, så det kom snart nok til å bli kaldt, ikke minst nede i skyggen igjen. Mens jeg suste nedover fikk jeg med ett elendig glid: En stor bit av stålkanten på skia var blitt bøyd ut og ned i snøen! Æsj, og disse skia er bare ett år gamle. Klare å rive av biten (10-15 cm) og kunne fortsette.

Nede på vannet fikk jeg snart dagens lille adrenalinsjokk; et dempet, men tydelig krakk i isen under meg. Lyden forplantet seg utover vannet. Ingenting mer skjedde heldigvis. Tanken rakk å utvikle seg i all sin gru; gikk man igjennom her, alene i denne kulda, var det nok "game over". Sannsynligheten for noe slikt var vel egentlig mikroskopisk. Så aldri noe åpent vann noe sted, men hørte en bekk sildre oppe i fjellsida mot Tyineggi. Utrolig!

Synfarte nå denne fjellsida, og det virker greit å ta seg opp på ski fra Tyinosen og opp mot Buvassnosi, forutsatt at ikke skredfaren er overhengende.

Tilbake ved bilen etter drøyt 3 timer på tur. -20 grader nå og litt trekk. Den supertynne vindjakka mi hadde frosset fast til fleecejakka under, og jeg hadde min fulle hyre med å få av meg jakka i den kalde blesten. Orket deretter slett ikke å skifte til noe tørt på overkroppen, men satte kursen straks hjemover. Resten av drikkevannet i sekken var nå issørpe og matpakka med brødskiver knaste av is, idet jeg spiste mens jeg kjørte langs Tyin.

Frisk tur, men gleder meg til litt mer varme utover våren, ja!

Dagen etterpå reiste jeg rett til Inger Helens G-sport på Fagernes, og møtte en service-innstilt dame. Skiene ble det reklamasjon på, og jeg la på 800 kr og fikk oppgradert til splitter nye Åsnes Nansen-ski. Disse er litt bredere, og skal tåle mer juling. Det blir fornøyde kunder av slikt!

Skitur