Smått, men godt - og hell i uhell (07.01.2015)
| Characteristic | Backcountry skiing |
|---|---|
| Duration | 2h 30min |
| Distance | 9.6km |
| Vertical meters | 365m |
| GPS |
|
| Ascents | Freningfjellet (1,142m) | 07.01.2015 |
|---|---|---|
| Steinknatten på Aurdalsåsen (1,082m) | 07.01.2015 | |
| Storstølknatten (1,124m) | 07.01.2015 | |
| Storstølknatten øst (1,087m) | 07.01.2015 |
Endelig var gps-problemet mitt løst, og det vel prøvde apparatet viste igjen kart på skjermen. Derfor bar det neste dag ut for å teste gps-en igjen - og i herlig vintervær med fersk puddersnø. Fulgte tråkkemaskinens spor oppe på Aurdalsåsen, før jeg satte helfellene på under skia. Akkurat da kom det en kar som var meget nysgjerrig på hva jeg drev med, og vi fikk en hyggelig samtale. Helfeller var nesten et "must" i slikt pudder som i dag, om en ikke skal slite seg ut gjennom feltet med fjellbjørk, før en når snaufjellet.
Det gikk greit opp vestryggen, og opp til den artige og vesle Steinknatten. Fotspor i snøen kom opp fra andre siden (øst), før skiløperen hadde kjørt ned vestryggen. Spanderte et videopanorama på utsikten over denne delen av Valdres, som er så vel kjent for meg:
Oppdaget nå at den ene gamasjen var røket i festet, æsj. Må repareres for andre gang denne sesongen. Plukket med meg den lavere "sørtoppen" også på returen, men gidder ikke legge inn denne (ca 10 m i pf), men fikk et fint solfylt bilde av Steinknatten fra denne sida:
Fikk en nydelig liten rast i sola nede i Kringlestølen gapahuk, før jeg fortsatte med helfellene opp mot Storstølnatten øst og derfra opp på hovedtoppen. Nå forsvant sola bak en høy skyfront fra vest, og vinden tiltok. Vindjakka måtte på, men jeg ville også ha med meg en 100m-pf, og labbet opp på Freningfjellet. Nesten på dagen to år siden jeg gikk denne på ski for første gang.
Så kunne fellene tas av, og jeg skled lett nedover og tilbake til bilen. 2,5 t på tur, smått men godt. Dagen skulle imidlertid ikke slutte så enkelt:
Hell i uhell
Ned bakkene mot Aurdal hørte jeg et "knepp" foran i Vivaroen, og så blinket dashbordet som et juletre, og servo-styringa sluttet å virke. Tross rød stopp-lampe våget jeg å kjøre ned til Hovli Auto, som skiftet multireima på en times tid - rett før stengetid - snakk om flaks! Jeg oppholder meg jo ofte på ganske så avsides steder med denne bilen. Denne gang var jeg rett ved sivilisasjonen, og fikk ordnet alt på rekordtid. Det var hell i uhell, må jeg si.
User comments