Ingen middag på Middagstinden (14.11.2014)

Video fra toppen av Middagstinden:

Hadde nok større planer for denne langhelga i Åndalsnes, som tok brått slutt med sykdom, men får være fornøyd med fredagens tur til Middagstinden. Dette var en tur jeg og Jan-Petter hadde snakke om for ganske lenge siden. Jeg "oppdaga" nemlig profilen til en lekker tind på min tur til Sandfjellet i fjor høst:

Varmevifta bak i bilen var nesten unødvendig kvelden i forveien. 10 varmegrader i Åndalsnes (!), men kraftig vind rusket i bilen om natta. Kl 8 neste morgen plukket JPV100 (Jan Petter Vad) meg opp i blesten ved campingplassen, og kunne fortelle at det var vindstille i Isfjorden! Snakk om kontraster, men Åndalsnes er beryktet for vinden, forteller Jan-Petter. Fra Innfjorden tok vi inn mot Bødalen, og hele 90 kr i bom for å spare de siste 3 kilometerne. Men på korte høstdager er tidsfaktoren viktig, og vi kunne i tillegg dele avgifta på to personer.

I fin-fin temperatur, men i ganske skyet vær, la vi i vei opp bjørkekrattet - fant egentlig aldri en god trase fra sørsida, og opp søregga. Deilig og komme opp over krattet, som hadde tatt oss tre kvarter å forsere. Nå fulgte en artig rygg med to små "finner", før vi fikk skikkelig utsyn opp mot toppen. Den virket riktig alpin - dette var kos! Snart svingte egga mer mot nordøst, og tvang oss litt ut i den mer isete og snødekte nordflanken de siste 100 meterne. Det gikk saktere, men artige pinakler nede i nordflanken "underholdt" på veien opp.

Etter snaut 3 timer var vi på toppen, og ble hilst velkommen av frisk vind, som gjorde at vi straks søkte le for matpausa. Fotografering og filming ble overstått, men jeg ble så kald på hendene at Jan-Petter måtte skrive inn navnet mitt for meg i toppboka.

Mens Jan-Petter nøt utsikten, måtte jeg få varmen i skrotten igjen, og tok meg forsiktig ned snødekket og løs ur til pinaklene. Her var det mange små godbiter, men ikke under de rådende forholdene og uten tausikring.

Sola så vi aldri særlig til i dag, så noen sommervarme var det ikke snakk om. Derfor gikk det ganske radig videre; ned SV-flanken og oppom Lille-toppen, siden vi hadde brukbart med tid, før vi tok en annen variant ned, uten at det ble noe mindre krattkrig av den grunn. Utrolig nok støtte vi på en rekke "plastpose-markeringer" i bjørkekrattet en stund - det kan kanskje gi en sti på sikt (?), men vi mistet denne høyst halvferdige stien ganske snart - og durte derfor på rett ned krattet til myra ved vannet. Herfra greit, men noe vått, tilbake til bilen.

Middagstinden var en fin topp, men skjemmes litt av krattkrigen man neppe kan unngå om man angriper fjellet fra sørsiden.

Etter en varm dusj på HC-toalettet ved Åndalsnes Camping, bar det hjem til Jan-Petter og Marianne, der sistnevnte disket opp med nydelig reinsdyrkjøtt til middag. Et under at Jan-Petter kan holde vekta når han blir "gjødd" så godt. :) Nå kjente jeg dessverre hvorfor jeg hadde følt den siste timen av turen noe tyngre enn vanlig; jeg hadde lett feber og sår hals. Etter en natt til på campingen var saken klar: Influensaen var ikke til å stoppe, så dermed var det punktum på langhelga for min del - og 5,5t i bil hjem - vekk fra romsdalsturer og kommende skyfri himmel, og tilbake til skoddeheimen, senga, paracet og halsdrops. :(